Kartleggingsenheten består av belter med tang og tare i fjæresonen på kyststrekninger med brakkvann. Vegetasjonen er urtedominert med næringskrevende arter som tåler ustabilt substrat.
Kartleggingsenheten dannes i øvre del av fjærebeltet, først og fremst i supralitoral sone, på relativt eksponerte kyststrekninger med brakkvann. Dannelse av driftvoller forutsetter store forekomster av tang og tare i sjøen som regelmessig fraktes på land og akkumuleres i varige driftvoller. Tilførselen av organisk materiale må være så stor og forutsigbar at driftvollen har en varighet på minst 6 år. Kartleggingsenheten preges likevel av ustabilt substrat grunnet mye forstyrrelser fra bølger og tilførsel av organisk materiale. Tang og tare er rikt på nitrogen og fosfor og brytes raskt ned slik at vegetasjonen på driftvollene preges av næringskrevende og forstyrrelsestolerante arter. Karplanter dominerer og flere av artene opptrer også i åkerkanter og annen sterkt endret mark. På solrike dager har driftvoller mye høyere temperatur enn omgivelsene på grunn av den mørke fargen og den raske nedbrytningen av organisk materiale. Varmekrevende arter finnes derfor ofte lenger mot nord i driftvoller enn i andre naturtyper. Kartleggingsenheten skilles fra øvrige driftvoller ved at den er påvirket av brakkvann. Saltvannsdriftvoller har et større innslag av arter som tåler høyt saltinnhold enn brakkvannsdriftvoller.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer som smale grønne til mørkebrune belter på strender, oftest tydelig separert fra vegetasjonen omkring. Den har ofte mer uryddig struktur enn strandenger.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer langs kysten. Den er knyttet til brakkvann, og forekommer der det såpass eksponert at tang og tare blir fraktet på land fra sjøen utenfor.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenhetene i hovedtypen.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten er ny i NiN 3.0.
VF_cdef, SA_bcde
Losvik M (1983). Drift-line vegetation on well-drained, medium exposed beaches in the outward region of the fjords of Hordaland, Western Norway. Nord. J. Bot. 3: 493-508.
Nordhagen R (1940). Studien über die maritime Vegetation Norwegens. I. Die Planzengesellschaften der Tangwälle. Bergens Mus. Årb. 1934-1940: 1-123.