Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Marin driftvoll chevron_right Svært til ekstremt eksponert marin driftvoll

Svært til ekstremt eksponert marin driftvoll

map TE06-M005-02

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten består av belter med tang og tare i fjæresonen på svært eksponerte kyststrekninger. Vegetasjonen er urtedominert med næringskrevende arter som tåler svært ustabilt substrat.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Kartleggingsenheten dannes i øvre del av fjærebeltet, først og fremst i supralitoral sone, på svært eksponerte kyststrekninger. Dannelse av driftvoller forutsetter store forekomster av tang og tare i sjøen som regelmessig fraktes på land og akkumuleres i varige driftvoller. Tilførselen av organisk materiale må være så stor og forutsigbar at driftvollen har en varighet på minst 6 år. På grunn av høy eksponering fra bølger preges kartleggingsenheten av svært ustabilt substrat. Dermed dominerer kortlevde arter. Tang og tare er rikt på nitrogen og fosfor og brytes raskt ned slik at vegetasjonen på driftvollene preges av næringskrevende og forstyrrelsestolerante arter. På solrike dager har driftvoller høyere temperatur enn omgivelsene på grunn av den mørke fargen og den raske nedbrytningen av organisk materiale. Varmekrevende arter finnes derfor ofte lenger mot nord i driftvoller enn i andre naturtyper. Karplanter dominerer og flere av artene opptrer også i åkerkanter og annen sterkt endret mark. Kartleggingsenheten skilles fra TE06-M005-01 Beskyttet til litt eksponert marin driftvoll ved at den forekommer på mer eksponerte steder og derfor er utsatt for høyere forstyrrelsesintensitet. Innslaget av salttolerante arter er høyere enn i TE06-M005-03 Brakkvannsdriftvoll.

  • Identifisering

    Kartleggingsenheten forekommer som smale grønne til mørkebrune belter på strender, oftest tydelig separert fra vegetasjonen omkring. Den har ofte mer uryddig struktur enn strandenger.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten forekommer langs hele kysten, men er best utviklet på eksponerte kyststrekninger der det er store forekomster av tang og tare i sjøen utenfor.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenhetene i hovedtypen.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Kartleggingsenheten består grunntypen T24-3 i NiN 2. Det tilsvarer kartleggingsenheten T24-C-2.

VF_fgh, SA_fgh

Losvik M (1983). Drift-line vegetation on well-drained, medium exposed beaches in the outward region of the fjords of Hordaland, Western Norway. Nord. J. Bot. 3: 493-508.
Nordhagen R (1940). Studien über die maritime Vegetation Norwegens. I. Die Planzengesellschaften der Tangwälle. Bergens Mus. Årb. 1934-1940: 1-123.