Kalkfattig oppfrysingsmark

I områder med permafrost kan sterk frostaktivitet medføre oppfrysing av mineralmateriale. Frosten sorterer løsmaterialet og forårsaker et karakteristisk mønster med grovt substrat i ringer eller polygoner og siltdominert mineraljord inne i ringene. I hellende terreng dras ringene ut i striper. Aktive frostprosesser forutsetter en kombinasjon av sterk frost og nok fuktighet. Finjordsmaterialet er derfor ofte relativt fuktig.

Oppfrysingsmark er preget av forstyrrelse og mangler sammenhengende karplantedekke. Finjorda inne i ringene domineres av forstyrrelsestolerante moser og lav og med unntak av musøre Salix herbacea og polarvier Salix polaris på kalkrik mark, mangler vedplanter. Vegetasjonsfrie flekker er også vanlig. Ringene rundt finjorda består av steiner og blokker som kan ha skorpelav dersom materialet er tilstrekkelig stabilt til at lavarter kan etableres.

Oppfrysingsmark finnes først og fremst i flatt eller svakt hellende terreng i høyfjellet og i Arktis, i samme posisjon langs rabb-snøleiegradienten som NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside eller NA-TA04 Arktisk-alpin grashei. Kartleggingsenheten forekommer på kalkfattig mark og skilles fra intermediær og kalkrik oppfrysingsmark ved mangel på intermediære og litt kalkkrevende arter. Tydelige mønstre etter frostaktivitet skiller kartleggingsenheten fra NA-TG01 Nakne løsmasser.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer i flatt til svakt hellende terreng. Strukturert mark (f.eks. stein-polygoner eller striper) er oftest mer synlig i flyfoto enn på bakken. Ofte grå i fargen, men grågul ved lavdekning. Mønstret tekstur over større arealer.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer i mellomarktisk og nordarktisk, mellomalpin og høyalpin bioklimatisk sone og på kalkfattig mark.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenhetene i hovedtypen, først og fremst TE05-M020-02 Intermediær til litt kalkrik oppfrysingsmark. Den kan også forveksles med NA-TG01 Nakne løsmasser med tilsvarende kombinasjon av basistrinn langs viktige miljøvariabler.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten består grunntypene T19-1 og deler av T19-2 og T19-3 i NiN 2. Den omfatter basistrinn KA_bc i kartleggingsenheten T19-C-1. I målestokk 1:20 000 inngår den tilsvarende i T19-E-1.