Sanddynemark er åpen eng- og heipreget vegetasjon på vindtransportert sand på eksponerte steder først og fremst langs kysten. Kartleggingsenheten omfatter fuktmarksvegetasjon på stabilt sandsubstrat i forsenkninger i sanddynemark.
Dynetrau er fuktmarksområder i forsenkninger indre deler av sanddynemark, sannsynligvis oppstått etter erosjon av sand ned til grunnvannsspeilet fulgt av kolonisering og etter hvert etablering av en stabil fuktmarksvegetasjon. I vinterhalvåret kan de fylles opp med vann og is, mens de i sommerhalvåret tørker opp. Kartleggingsenheten består av sluttet, ofte heipreget vege¬tasjon, dominert av lavvokste urter og gress, ofte også lave busker. Dynetrau har betydelig humusdannelse og sterkt innslag av fuktighetskrevende arter. Innholdet av skjellrester i sanda er viktig for artssammen¬setningen. Kalkkrevende arter og en artsrik flora kan forekomme. Bunnsjiktet kan ha høy mosedekning.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten har oftest mørk grønn farge i flyfoto, men kan variere en god del. Variasjonsbredden inkluderer lyst brungrønne og grågrønne fargetoner (f.eks. ved dominans av krypvier). Den forekommer i forsenkninger i etablerte dyner, med jevn struktur i bunnen som gir meget jevn tekstur. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer spredt langs kysten på eksponerte steder der sand fraktes på land og blåses videre innover land av sterke pålandsvinder. Store sanddynesystemer finnes på Lista, Jæren, Karmøy og mange steder i Nord-Norge.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TE01-M005-01 og TE01-M005-02.
Kartleggingsenheten tilsvarer T21-C-4 i NiN 2.