Sanddynemark i innlandet forekommer på steder med mye naken sand som transporteres av vind og gradvis stabiliseres. Kartleggingsenheten omfatter stabile deler av sanddynemark i innlandet med sluttet eng- eller heipreget vegetasjon.
Kartleggingsenheten forekommer i innlandet på eksponerte steder med nakne sandflater der de samme prosessene som i kystnær sanddynemark, det vil si sterk vind og sandtransport med gradvis stabilisering av sand, finner sted. Den omfatter de minst ustabile delene av aktive sanddynesystemer i innlandet og har mer sluttet vegetasjon enn TE01-M005-04 Primær og hvit innlandsdyne. Humuslaget er også bedre utviklet med høyere jordfuktighet etter som sanden stabiliseres. Det gir grunnlag for en mer sluttet vegetasjon med bunnsjikt av moser og lav. Nakne sandflekker kan forekomme på eroderte steder. Vanlige sanddynearter langs kysten mangler, og vegetasjonen er sammensatt av urter, gress, ofte arter som er felles med omkringliggende naturtyper. Heipreg med lyngvekster fra omkringliggende skog eller hei preger de mest stabile sanddynene.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten har mørk til grønn farge i flyfoto, ofte med noe varierende tekstur. Skilles oftest greit fra tilgrensende skog.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer svært spredt, i tilknytning til nakne sandavsetninger i innlandet der de samme vindprosessene som ved havet får virke. Eksempler er Grimsmoen i Folldal, og sandbanker langs Tanaelva.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan trolig ikke forveksles med andre kartleggingsenheter.
Kartleggingsenheten omfatter basistrinn LM-SS_ef i T21-C-2 og basistrinn LM-SS_gh i T21-C-3 i NiN 2 (grå og brune dyner) som også har basistrinn SA_0, det vil si innlandsdyner som ikke er påvirket av salt.