Sanddynemark i innlandet forekommer på steder med mye naken sand som transporteres av vind og gradvis stabiliseres. Kartleggingsenheten omfatter de mest ustabile delene av sanddynemark i innlandet med spredt eng- og heipreget vegetasjon og mye naken sand.
Kartleggingsenheten forekommer i innlandet på eksponerte steder med nakne sandflater der de samme prosessene som i kystnær sanddynemark, det vil si sterk vind og sandtransport med gradvis stabilisering av sand, finner sted. Den omfatter de mest ustabile delene av aktive sanddynesystemer i innlandet og er dominert av åpne, ustabile sandflater med sparsom vegetasjon. Den nakne har lite organisk materiale og vegetasjonen er nokså artsfattig. Bunnsjikt mangler, og åpne sandflater med spredt vegetasjon er typisk. Vanlige sanddynearter langs kysten mangler, men strandrug Leymus arenarius kan forekomme.
-
Identifisering
Sanddominans gir lyst grå til hvite farger i flyfoto til forskjell fra grusdominerte områder som gjerne gir noe mørkere grå farger. Flekker med vegetasjon er lyst grønne til brune, og skilles oftest tydelig mot omgivende tresatt mark eller hei.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer svært spredt, i tilknytning til nakne sandavsetninger i innlandet der de samme vindprosessene som ved havet får virke. Eksempler er Grimsmoen i Folldal, og sandbanker langs Tanaelva.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan trolig ikke forveksles med andre kartleggingsenheter.
Kartleggingsenheten omfatter basistrinn LM-SS_bc i T21-C-1 og basistrinn LM-SS_d i T21-C-2 i NiN 2 (primære og hvite dyner) som også har basistrinn SA_0, det vil si innlandsdyner som ikke er påvirket av salt.