Sanddynemark er åpen eng- og heipreget vegetasjon på vindtransportert sand på eksponerte steder først og fremst langs kysten. Kartleggingsenheten omfatter åpen, mer eller mindre sammenhengende vegetasjon på relativt stabilt sandsubstrat innenfor embryonal- primær- og hvit dyne i sanddynemark.
-
Harald Bratli CC BY 4.0Lomsesanden, Farsund, Vest-Agder
Kartleggingsenheten forekommer på eksponerte steder langs kysten der bølger og vind frakter sand på land. Den omfatter nokså sluttet vegetasjon innenfor TE01-M005-01 Embryonal- primær- og hvit dyne med gradvis økning i dekning av lavvokste urter og gress med økende avstand fra stranda ettersom substratet blir mer stabilt. Lavere sandtilførsel og svakere vindforstyrrelse åpner for jordsmonns¬utvikling slik at et humuslag bygger seg opp og jordfuktigheten øker. Kartleggingsenheten er dominert av lavvokste urter og gress, flekkvis forekommer også litt moser og lav. Skjellrester øker kalkinnholdet i jorda, og tang- og tare bidrar også med nærings¬stoffer. Kartleggingsenheten har mer sluttet vegetasjon enn TE01-M005-01 Embryonal- primær- og hvit dyne.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten har lys grønn eller lys brun farge, mot gråhvit ved høy dekning av naken sand. Den har mindre jevn tekstur enn forstrand og primærdyner. Tekstur og farge er konsistent innen og mellom regioner.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer spredt langs kysten på eksponerte steder der sand fraktes på land og blåses videre innover land av sterke pålandsvinder. Store sanddynesystemer finnes på Lista, Jæren, Karmøy og mange steder i Nord-Norge.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TE01-M005-01, TE01-M005-03 og TE01-M005-06.
Kartleggingsenheten omfatter basistrinn LM-SS_ef grå dyner i T21-C-2 i NiN 2.