Embryonal- primær- og hvit dyne

Kartleggingsenheten forekommer på eksponerte steder langs kysten der bølger og vind frakter sand på land. Den omfatter de ytterste ustabile delene av aktive sanddynesystemer og er dominert av åpne, ustabile sandflater med sparsom vegetasjon som tåler vinderosjon og sandpåleiring. I Sør-Norge er gressartene strandkveke Thinopyrum junceiforme og marehalm Ammophila arenaria viktigst i de ytterste sanddynene. De greier å etablere seg der fordi de tåler sterk sandpåleiring, og bidrar til å bremse sandtransporten slik at også andre arter kan etableres ettersom substratet blir mer stabilt. Avgrensing mot sjøen trekkes ved supralitoralen og kartleggingsenheten grenser mot TC03-M005-03 sand- til grus-strand i geo-til supralitoral. Den nakne sanden er nesten uten organisk materiale, men noe tang og tare kan forekomme. Kartleggingsenheten er artsfattig, men inneholder spesialiserte arter knyttet til ustabilt sandsubstrat ved kysten. Bunnsjikt mangler, og åpne sandflater med spredt vegetasjon er typisk.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer først og fremst på svært svakt hellende flater ut mot havet. Den har relativt jevn struktur. Sanddominans gir lyst grå til hvite farger i flyfoto til forskjell fra grusdominerte områder som gjerne gir noe mørkere grå farger. Flekker med vegetasjon er lyst grønne til brune. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer spredt langs kysten på eksponerte steder der sand fraktes på land og blåses videre innover land av sterke pålandsvinder. Store sanddynesystemer finnes på Lista, Jæren, Karmøy og mange steder i Nord-Norge.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TE01-M005-02 og TE01-M005-06. Den kan også forveksles med TC03-M005-03.