Rasmarkeng og -hei med svært sterkt raspreg

Kartleggingsenheten omfatter åpne, engpregete økosystemer i øvre del av talusskråninger på nokså ustabil jorddekt mark. Talus (eller ur) er avsetninger av forvitringsmateriale under bratte fjellsider. Den betinges av stadig tilførsel av rasmateriale, først og fremst snøras om vinteren, men også utrasing av forvitringsmateriale fra berg ovenfra. Gjentatte snøras medfører et åpent økosystem uten busker og trær. De største steinene ruller lengst og legger seg nederst i talusskråningen, mens finmaterialet samles i øvre del. Sortering av rasmaterialet medfører derfor at rasmarkeng er vanligst øverst i talusskråningene. TD03-M005-06 Rasmarkeng og -hei med svært sterkt raspreg er forstyrrelsen fra ras så sterk at marka er mer ustabil og flekker med nakent substrat dekker større arealandeler. Overganger mot grus- og sanddominerte utforminger av NA-TD01 Rasmark forekommer.
Kartleggingsenheten forekommer i områder med både kalkfattig og kalkrik mark, men er tydeligere preget av naken mark og forstyrrelsestolerante arter. Vegetasjonen er derfor mer glissen og usammenhengende. Naken NA-TD01 Rasmark mangler jorddekke og domineres av moser og lav. Rasmarkeng har også likhetstrekk med NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside over skoggrensa. Spor etter snøras, mangel på vedvekster og flekker med naken jord etter fysisk forstyrrelse kan indikere rasmarkeng. NA-TC06 Fuglefjelleng forekommer i tilknytning til fuglefjell langs kysten og er som regel snøbare og derfor lite utsatt for snøras. Dessuten er vegetasjonen sterkt preget av nitrofile arter. Mange steder er rasmarkeng også beitepåvirket og mange arter er felles med NA-TK01 Semi-naturlig eng, slik at grensa mot denne typen kan være vanskelig å trekke. Informasjon om tidligere og nåværende skjøtsel kan være til hjelp. Tydelig innslag av semi-naturlige engarter og beitespor indikerer NA-TK01 Semi-naturlig eng, mens arter forbundet med bergskrenter og forstyrrelsespreget vegetasjon indikerer rasmarkeng. Noen eksempler er aurskrinneblom Arabidopsis petraea, bergskrinneblom Arabis hirsuta, lodnerublom Draba incana, hengepiggfrø Lappula deflexa og lintorskemunn Linaria vulgaris.

• Identifisering

  Grønn relativt jevn struktur på flybilder skiller godt mot naken rasmark, berg og skog. Ofte i mosaikk med naken NA-TD01 rasmark. Bratt terreng gir skyggeeffekter. Høy dekning av blokk og stein gir ofte lys grå farge i flyfoto.

• Utbredelse og forekomst

  Hovedtypen er begrenset til talusskråninger, som er klart vanligst i områder med dype daler med bratte sider, det vil si vestlige deler av fjellkjeden fra Rogaland til Nord-Troms. Den er vanlig og kan dekke betydelige andeler av talusskråninger i oseaniske områder, mens den bare forekommer spredt i mer kontinentale områder.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, det vil si alle andre kartleggingsenheter i hovedtypen. Den kan også forveksles med kartleggingsenheter med tilsvarende basistrinn langs én eller flere miljøvariabler i hovedtypene NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside, NA-TC06 Fuglefjell-eng, NA-TD01 Rasmark og NA-TK01 Semi-naturlig eng.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten tilsvarer T16-C-7 i NiN 2.