Klart kalkrik rasmarkeng og -hei

Kartleggingsenheten omfatter åpne, engpregete økosystemer i øvre del av talusskråninger på stabilisert jorddekt mark med sluttet vegetasjon. Talus (eller ur) er avsetninger av forvitringsmateriale under bratte fjellsider. Den betinges av stadig tilførsel av rasmateriale, først og fremst snøras om vinteren, men også utrasing av forvitringsmateriale fra berg ovenfra, men er stabil nok til at sluttet vegetasjon med karplanter dominerer vegetasjonen. Gjentatte snøras medfører et åpent økosystem uten busker og trær. De største steinene ruller lengst og legger seg nederst i talusskråningen, mens finmaterialet samles i øvre del. Sortering av rasmaterialet medfører derfor at rasmarkeng er vanligst øverst i talusskråningene.
Kartleggingsenheten forekommer i områder med klart kalkrik mark, og den mangler skilles fra kalkfattigere typer ved forekomst av sterkt kalkkrevende arter. Naken NA-TD01 Rasmark mangler jorddekke og domineres av moser og lav. Rasmarkeng har også likhetstrekk med NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside over skoggrensa. Spor etter snøras, mangel på vedvekster og flekker med naken jord etter fysisk forstyrrelse kan indikere rasmarkeng. NA-TC06 Fuglefjelleng forekommer i tilknytning til fuglefjell langs kysten og er som regel snøbare og derfor lite utsatt for snøras. Dessuten er vegetasjonen sterkt preget av nitrofile arter. Mange steder er rasmarkeng også beitepåvirket og mange arter er felles med NA-TK01 Semi-naturlig eng, slik at grensa mot denne typen kan være vanskelig å trekke. Informasjon om tidligere og nåværende skjøtsel kan være til hjelp. Tydelig innslag av semi-naturlige engarter og beitespor indikerer NA-TK01 Semi-naturlig eng, mens arter forbundet med bergskrenter og forstyrrelsespreget vegetasjon indikerer rasmarkeng. Bergskrinneblom Arabis hirsuta, rosekarse Braya linearis, reinrose Dryas octopetala, rødflangre Epipactis atrorubens, bergmynte Origanum vulgare, skåresildre Saxifraga adscendens og rødsildre Saxifraga oppositifolia er eksempler.

• Identifisering

  Grønn relativt jevn struktur på flybilder skiller godt mot naken rasmark, berg og skog. Ofte i mosaikk med naken NA-TD01 rasmark. Bratt terreng gir skyggeeffekter.

• Utbredelse og forekomst

  Hovedtypen er begrenset til talusskråninger, som er klart vanligst i områder med dype daler med bratte sider, det vil si vestlige deler av fjellkjeden fra Rogaland til Nord-Troms. Den er vanlig og kan dekke betydelige andeler av talusskråninger i oseaniske områder, mens den bare forekommer spredt i mer kontinentale områder og der ofte erstattes av spredt tresatt eller helt naken NA-TD01 Rasmark. Den forekommer på kalkrike bergarter.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TD03-M005-02, TD03-M005-05 og til dels TD03-M005-06. Den kan også forveksles med kartleggingsenheter med tilsvarende basistrinn langs én eller flere miljøvariabler i hovedtypene NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside, NA-TC06 Fuglefjell-eng, NA-TD01 Rasmark og NA-TK01 Semi-naturlig eng.