Kartleggingsenheten omfatter aktive flomskredvifter på Svalbard. Flomskred er strømmer av vann, breerodert slam og grovere materiale over frossen mark som fører til sedimentasjon, stedvis også erosjon. Kartleggingsenheten omfatter arealer som er noe utsatt for flomskred, det vil si som påvirkes av flomskred med flere års mellomrom og da tilføres små mengder flomskredmateriale.
Flomskred er skred som oppstår når smeltevann fra breer som transporterer store mengder bresedimenter, årvisst fosser ned korte, bratte dalsider og passerer mark med permafrost og tynt aktivt lag. Den frosne marka hindrer erosjon. Elva tar derfor stadig nye løp og sedimentene blir spredd utover et stort område. Over tid bygges det opp en elvevifte. Flomskredintensiteten varierer innenfor flomskredvifta og er størst i sentrale deler som påvirkes årvisst, mens områdene mot ytterkantene påvirkes sjeldnere. Siden det her kan gå lenger tid mellom hver påvirkning kan suksesjoner i vegetasjonen på slike steder komme lenger før neste flomskredbegivenhet. Flomskredmark er i Norge bare kjent fra Svalbard.
Denne kartleggingsenheten omfatter flomskredmark som er temmelig til sterkt utsatt for flomskred, men likevel mindre utsatt enn i TD02-M005-02 Sterkt til disruptivt utsatt flomskredmark. Lavere flomskredintensitet innebærer at det går lengre tid mellom hver gang marka utsettes for nye flomskred (flomskredpåvirkningen er ikke årviss), og at mengdene som da tilføres er mindre slik at ikke effekten er disruptiv. Mer eller mindre kontinuerlig vegetasjonsutvikling fører til større vegetasjonsdekning og høyere artsrikhet, men artssammensetningen har likevel et preg av tilfeldigheter i kolonisering og etablering. Variasjonen i artssammensetningen er mangelfullt kjent.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten finnes på elvevifter i elveløp nedenfor isbreer på Svalbard. Ofte nakne løsmasser i veksling med spredt vegetasjon som gir en grå framtoning i flyfoto.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten er bare kjent fra Svalbard, der den er vanlig og stedvis dekker store arealer.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheten TD02-M005-02 Sterkt til disruptivt utsatt flomskredmark. Den kan også forveksles med NA-TE03 Åpen flomfastmark ved at marka bare i korte perioder og ikke engang årvisst utsettes for flom på samme sted. Den skiller seg fra NA-TD01 Rasmark ved at marka er fuktig og hovedsakelig består av finmateriale, mens rasmark hovedsakelig har tørr mark og grovere substrat, og er knyttet til en talusvifte med tydelig styrtgradering (sortering av mineralmaterialet, med økende kornstørrelse nedover skråningen). Den skiller seg fra NA-TE02 Aktiv skredmark ved at marka ikke i seg selv er ustabil og raser ut.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten er ny i NiN 3.0.
FU_bc