Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Strandeng chevron_right Strandeng

Strandeng

map TC05-M020-01

Kartleggingsenhet 1:20 000

Kartleggingsenheten består av lavvokst, engpreget vegetasjon dominert av salttolerante arter i både nedre og øvre del av landstranda (fra nedre geolitoral til supralitoral).

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Kartleggingsenheten omfatter mark med sluttet, engpreget vegetasjon i fjærebeltet, som er påvirket av saltvann, men som ikke er preget av saltanriking. Den omfatter hele fjærebeltet fra nedre geolitoral til supralitoral på beskyttede, lite erosjonsutsatte steder, oftest på finmateriale (silt og leire), men iblant på grus. Den kan også finnes bak svaberg eller mellom større steiner på mer eksponerte strender. Vegetasjonen oversvømmes regelmessig av sjøvann og domineres av spesialiserte, salttolerante arter. Graminider (gresslignende) arter dominerer, men det kan også være høyt innslag av urter. Enkeltarter kan opptre i relativt distinkte belter som løper parallelt med strandlinja. Ytterst er det ofte et saltgras-belte Puccinellia sp., deretter et saltsivbelte Juncus gerardii og innenfor dette et rødsvingelbelte Festuca rubra, men artene kan også opptre sammen uten distinkte belter, sammen med andre salttolerante arter. I øvre geolitoral kan rødsvingel Festuca rubra dominere, men spredt kan saltsiv Juncus gerardii forekomme, sammen med krypkvein Agrostis stolonifera, fjæresauløk Triglochin maritima, glisnestarr Carex distans, grusstarr Carex glareosa, fjæresøte Gentianopsis detonsa, jåblom Parnassia palustris, og en rekke andre salttolerante arter. Ettårige pionerarter kan opptre på steder med blottlagt mark. Med økende avstand fra sjøen blir også innslaget av landplanter tydeligere, og artssammensetningen har likhetstrekk med NA-TK02 semi-naturlig strandeng.

Strandenger oppstår naturlig etter hvert som nytt land blottlegges gjennom landheving. I Nord-Norge er strandenger stabile over lang tid. I Sør-Norge er engpregete strandenger oftest et kortvarig suksesjonsstadium før takrør Phragmites australis og/eller andre høyvokste arter kommer inn. Endetrinn for slike suksesjoner er ofte NA-MB01 Marin helofyttsump. Sterk eksposisjon, stor tidevannsforskjell og andre naturlige forstyrrelser kan bidra til å forlenge det åpne engstadiet. Dette er særlig tilfelle nordover, der tidevannsforskjell og bølgepåvirkning er sterkere enn i sørlige deler av landet. Mange strandenger har gjennom lang tid blitt utnyttet til beite, tidligere også slått. Slike strandenger som holdes åpne gjennom hevd, typifiseres til NA-TK02 Semi-naturlig strandeng. Artssammensetningen overlapper mellom naturlige og NA-TK02 Semi-naturlige strandenger, men beitespor, tydelig innslag av semi-naturlige engarter og informasjon om skjøtsel kan være en hjelp til å skille disse.

  • Identifisering

    Forekommer på svakt hellende flater i fjærebeltet på langs kysten. Jevn struktur. Fototidspunkt i forhold til vannstand innvirker på synlighet i flyfoto. Fargen i flyfoto er som regel lys grønn til lys brun, men mørkere dersom vannstanden er høy ved fototidspunktet eller dersom høyvokste graminider dominerer. Svært jevn tekstur. Tørr leire og silt kan gi gråere farge. Tekstur og farge konsistent innen regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    Finnes langs hele kysten, først og fremst på beskyttede steder. Økende forekomst mot nord (BN-NB, O3-OC).

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheten TC05-M020-02. Den kan også forveksles med NA-TK01 semi-naturlig strandeng, kanskje også TC03-M020-01 og TC03-M020-02 Løsmassestrand på leire eller silt i geolitoral sone. Merk at NA-TK01 semi-naturlig strandeng bare omfatter de øvre deler av geolitoral og supralitoral sone, fra øverste midtre geolitoral til øvre supralitoral (TV_fghijk).

  • Relasjon til NiN 2.3

    Kartleggingsenheten omfatter T12-E-1 i NiN 2, unntatt brakkvannsutforminger (SA_bcde).

TC05-M005-01,03

TV_cdefghijk, [SA_fgh, ST_0A]

Elven R, Alm T, Edvardsen H, Fjelland M, Fredriksen KE og Johansen V (1988) Botaniske verdier på havstrender i Nordland. A. Generell innledning. Beskrivelser for region Sør-Helgeland. Økoforsk Rapp. 1988: 2A: 1-334.

Elven R og Johansen V (1983) Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet Rapport T-541: 1-357.

Evju M, Bratli H, Hanssen O, Stabbetorp OE og Ødegaard F (2015) Strandeng – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. NINA Rapport 1170: 1–116.

Nordhagen R (1954). Studies on the vegetation of salt and brackish marshes in Finnmark (Norway). Vegetatio 5-6: 381-394.

Vevle O (1985). The salt marsh vegetation at Vinjekilen, Bamble, SE Norway, with special reference to the Puccinellietum maritimae. Vegetatio 61: 55-63.