Brakkvanns-strandeng

Kartleggingsenheten omfatter mark med sluttet, engpreget vegetasjon i fjærebeltet, som er påvirket av brakkvann, det vil si vann med lavere saltholdighet enn sjøvann. Saltinnholdet i brakkvannsenger ligger mellom 0,5 og 18 promille (LM-SA_bcde), det vil si ultrabrakt til brakt. Kartleggingsenheten forekommer i fjærebeltet, fra nedre til øvre geolitoralbelte (TV_cdefgh) på svært beskyttede, lite erosjonsutsatte steder, oftest på finmateriale (silt og leire), men iblant på grus. Den forekommer gjerne innerst i fjorder nær utløpet av elver og lignende steder der det er på svært lite bølgeeksponering. Dermed blir det lite bølgesprut og brakkvannsenger forekommer ikke i supralitoral. Vegetasjonen oversvømmes regelmessig av brakkvann og kartleggingsenheten forekommer oftest på strender som også tilføres ferskvann fra elver og bekker, for eksempel ved utløpet av større elver. Graminider (gresslignende) arter dominerer, men det kan også være høyt innslag av urter. Eksempler på brakkvannsarter er rustsivaks Blysmopsis rufa og fjæresivaks Eleocharis uniglumis. Med økende avstand fra sjøen blir også innslaget av landplanter tydeligere. Bølgesprut og saltpåvirkning avtar og artssammensetningen kan ikke skilles tilstrekkelig fra NA-TK01 semi-naturlig eng. Dessuten gror også brakkvannsenger igjen med takrør Phragmites australis og andre høyvokste arter over tid, dersom de ikke holdes åpne ved beite. Nordover er isskuring og andre naturlige forstyrrelser tilstrekkelig til å holde brakkvannsenger åpne over tid.
Mange strandenger har gjennom lang tid blitt utnyttet til beite, tidligere også slått. Artssammensetningen overlapper mellom naturlige og NA-TK02 semi-naturlige strandenger, dels også NA-TK01 semi-naturlig eng, men beitespor, tydelig innslag av semi-naturlige engarter og informasjon om skjøtsel kan være en hjelp til å skille disse.

• Identifisering

  Forekommer på svakt hellende flater i strandeng som påvirkes av ferskvann fra landsiden, ofte ved utløp av elver og bekker. Jevn struktur. Fototidspunkt i forhold til vannstand innvirker på synlighet i flyfoto. Fargen i flyfoto er som regel lys grønn til lys brun, men mørkere dersom vannstanden er høy ved fototidspunktet eller dersom høyvokste graminider dominerer. Svært jevn tekstur. Tørr leire og silt kan gi gråere farge. Tekstur og farge konsistent innen regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Finnes langs hele kysten, først og fremst på beskyttede steder med tilførsel av ferskvann fra landsiden, som ved utløp av elver og bekker.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TC05-M005-01 og TC05-M005-02. Den kan også forveksles med NA-TK01 semi-naturlig strandeng, kanskje også TC03-M005-01 og TC03-M005-02 Løsmassestrand på leire eller silt i geolitoral sone, eller TC03-M005-03 sand- til grus-strand i geo- til supralitoral sone.