Strandeng i nederste- til midtre landstrandbelte

Kartleggingsenheten omfatter mark med sluttet, engpreget vegetasjon i fjærebeltet, som er påvirket av saltvann, men som ikke er preget av saltanriking. Den forekommer i nedre del av fjærebeltet (nedre og midtre geolitoralbelte) på beskyttede, lite erosjonsutsatte steder, oftest på finmateriale (silt og leire), men iblant på grus. Den kan også finnes bak svaberg eller mellom større steiner på mer eksponerte strender. Vegetasjonen oversvømmes regelmessig av sjøvann og domineres av spesialiserte, salttolerante arter. Enkeltarter kan opptre i relativt distinkte belter som løper parallelt med strandlinja. Ytterst er det ofte et saltgras-belte Puccinellia sp., deretter et saltsivbelte Juncus gerardii og innenfor dette et rødsvingelbelte Festuca rubra, men artene kan også opptre sammen uten distinkte belter, sammen med andre salttolerante arter.
Strandenger oppstår naturlig etter hvert som nytt land blottlegges gjennom landheving. I Nord-Norge er strandenger stabile over lang tid. i Sør-Norge er engpregete strandenger oftest et kortvarig suksesjonsstadium før takrør Phragmites australis og/eller andre høyvokste arter kommer inn. Endetrinn for slike suksesjoner er ofte NA-MB01 Marin helofyttsump. Sterk eksposisjon, stor tidevannsforskjell og andre naturlige forstyrrelser kan bidra til å forlenge det åpne engstadiet. Dette er særlig tilfelle nordover, der tidevannsforskjell og bølgepåvirkning er sterkere enn i sørlige deler av landet. Mange strandenger har gjennom lang tid blitt utnyttet til beite, tidligere også slått. Slike strandenger som holdes åpne gjennom hevd, typifiseres til NA-TK02 Semi-naturlig strandeng. Denne denne enheten avgrenses til øvre del av midtre geolitoral, øvre geolitoral og supralitoralt belte (TV·fghijk), men kan ha likhetstrekk med TC05-M005-01 Strandeng i nederste- til midtre landstrandbelte. Tydelige beitespor, eventuelt informasjon om skjøtsel er ofte nødvendig for å skille disse.

• Identifisering

  Forekommer på svakt hellende flater i ytre deler av strandeng. Jevn struktur. Fototidspunkt i forhold til vannstand innvirker på synlighet i flyfoto. Fargen i flyfoto er som regel lys grønn til lys brun, men mørkere dersom vannstanden er høy ved fototidspunktet eller dersom høyvokste graminider dominerer. Svært jevn tekstur. Tørr leire og silt kan gi gråere farge. Tekstur og farge konsistent innen regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Finnes langs hele kysten, først og fremst på beskyttede steder. Økende forekomst mot nord (BN-NB, O3-OC).

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TC05-M005-02 og TC05-M005-03. Den kan også forveksles med NA-TK01 semi-naturlig strandeng, kanskje også TC03-M005-01 og TC03-M005-02 Løsmassestrand på leire eller silt i geolitoral sone. Merk at NA-TK01 semi-naturlig strandeng bare omfatter de øvre deler av geolitoral og supralitoral sone, fra øverste midtre geolitoral til øvre supralitoral (TV_fghijk).