Knapt uttørkingseksponert sterkt kalkrik grotte og overheng

Kartleggingsenheten omfatter grotter og overheng. Grotter er naturlige hulrom i berg under jordoverflata, mens overheng er nakent berg med mer enn 90° helning under utoverhengende berg. Overheng er påvirket av miljøet utenfor overhenget, men ikke direkte påvirket av nedbør. Overhengene i denne kartleggingsenheten er ikke eller temmelig lite eksponert for uttørking. Det innebærer at de ikke blir utsatt for uttørking gjennom direkte sollys. Med uttørkingseksponering menes luftas fuktighet nær marka og i denne kartleggingsenheten er luftfuktigheten derfor relativt høy og stabil. Uttørkingseksponering reduseres også i trange daler eller i N-NØ-vendte lisider eller under et lukket tresjikt.

Moser og lav dominerer vegetasjonen i overheng, dels også i grotteåpninger, men nakne bergflater er også vanlig. Kartleggingsenheten omfatter temmelig til ekstremt kalkrike berg uten jorddekke og skilles fra mer kalkfattige kartleggingsenheter på grunnlag av bergartens kalkinnhold og forekomst av klart kalkkrevende arter. Samtidig kan også arter fra kalkfattigere berg inngå, slik at artsantallet ofte er høyere i kalkrike overheng. Flere arter er felles med NA-TA01 Nakent berg, men overheng er som oftest mer artsfattig. Samtidig forekommer en del spesialiserte arter som foretrekker relativt stabile forhold uten direkte solinnstråling eller tilførsel av nedbør.

Kartleggingsenheten omfatter hele grotta fra inngangen til de innerste mørke delene. I de ytre delene av grottene er lysforholdene tilstrekkelig til at en del moser og lav kan leve der, men artsantallet avtar gradvis ettersom lyset svekkes innover i grottene. I de indre mørke delene (LM-GS_dy) er forholdene stabile med relativt jevn temperatur og luftfuktighet gjennom hele året. Norske grotter huser noen få arter som foretrekker grottemiljø, mens arter som utelukkende finnes i grotter knapt finnes i Norge (se utdyping under hovedtypen). En del arter bruker grotter i deler av året for eksempel til vinterdvale.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten finnes i tilknytning bratte bergvegger. Hverken grotter eller overheng kan identifiseres på flybilder.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer spredt på temmelig til ekstremt kalkrike bergarter, grotter først og fremst i Nordland.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenhetene TC02-M020-02 og TC02-M020-06 langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Den har også likhetstrekk med TA01-M020 Nakent berg på tilsvarende trinn langs de definerende miljøvariablene.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter deler av T5-E-2 og T5-E-4 i NiN 2 (LM-KA_hi).