Kartleggingsenheten omfatter naturlige grotter i kalkrikt berg.
Kartleggingsenheten består av grotter, det vil si naturlige hulrom i berg under jordoverflata i kalkfattige bergarter. Den omfatter hele grotta fra inngangen til de innerste mørke delene. I de ytre delene av grottene er lysforholdene tilstrekkelig til at en del moser og lav kan leve der, men artsantallet avtar gradvis ettersom lyset svekkes innover i grottene. I de indre mørke delene (LM-GS_dy) er forholdene stabile med relativt jevn temperatur og luftfuktighet gjennom hele året. Norske grotter huser noen få arter, som foretrekker grottemiljø, mens arter som utelukkende finnes i grotter knapt finnes i Norge (se utdyping under hovedtypen). En del arter bruker grotter i deler av året for eksempel til vinterdvale. Kartleggingsenheten skilles fra TC02-M005-01 Kalkfattig til litt kalkrik grotte på grunnlag av bergartens kalkinnhold.
-
Identifisering
Kan ikke identifiseres på flybilder.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer spredt på kalkrike bergarter først og fremst i Nordland, og særlig i Rana kommune.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, det vil si TC02-M005-03 og TC02-M005-04.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten består grunntypene T5-5, T5-6 og T5-7 i NiN 2. Det utgjør deler av kartleggingsenheten T5-C-2, unntatt grunntypen T5-3, og T5-C-3 og T5-C-4. Det innebærer at overheng fra T5-C-2 (GS_a) ikke inngår, mens dype grotter uavhengig av kalkinnhold inngår.
GS_bcdy, KA_ghi, [UE_0]
Lauritzen S-E (2010) Grotter. Tun, Oslo.