Kalkfattig til litt kalkrik grotte

Kartleggingsenheten består av grotter, det vil si naturlige hulrom i berg under jordoverflata i kalkfattige bergarter. Den omfatter ytre og midtre deler av grotta, men ikke de innerste mørke delene. Dype indre deler av grotter utvikles først og fremst i karstgrotter, og dype grotter inngår derfor i kartleggingsenheten TC02-M005-05. I de ytre delene av grottene er lysforholdene tilstrekkelig til at en del moser og lav kan leve der, men artsantallet avtar gradvis ettersom lyset svekkes innover i grottene. I de indre mørke delene (LM-GS_dy) er forholdene stabile med relativt jevn temperatur og luftfuktighet gjennom hele året. Norske grotter huser noen få arter, som foretrekker grottemiljø, mens arter som utelukkende finnes i grotter knapt finnes i Norge (se utdyping under hovedtypen). En del arter bruker grotter i deler av året for eksempel til vinterdvale. Kartleggingsenheten skilles fra TC02-M005-05 på grunnlag av bergartens kalkinnhold.

• Identifisering

  Kan ikke identifiseres på flybilder.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer svært spredt på kalkfattige til litt kalkrike bergarter først og fremst langs kysten.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, det vil si TC02-M005-01, TC02-M005-02 og TC02-M005-05.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten består grunntypen T5-4 i NiN 2. Det utgjør deler av kartleggingsenheten T5-C-1, unntatt grunntypene T5-1 og T5-2. Det innebærer at kartleggingsenheten omfatter midtre del av grotter (LM-GS_bcd) i T5-C-1 i NiN 2.