Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fastmarksskogsmark chevron_right Lyng- og lav-lågurtskog

Lyng- og lav-lågurtskog

map TB01-M020-05

Kartleggingsenhet 1:20 000

Kartleggingsenheten omfatter litt til ekstremt tørkeutsatt og middels kalkrik skogsmark. I tillegg inngår tørkeutsatt fuktskog.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Kartleggingsenheten omfatter oftest halvåpne, lyngdominerte skoger der furu Pinus sylvestris gjerne dominerer i tresjiktet. Den forekommer på svakt intermediær til litt kalkrik mark (LM-KA_def), som også er litt til ekstremt tørkeutsatt (LM-UF_efgh). Den inkluderer også tørkeutsatte fuktmarksutforminger (LM-VM_bc), som er mest vanlig i oseanisk klima. Kartleggingsenheten finnes ofte på lettforvitrede bergarter som amfibolitt, larvikitt, gabbro, basalt og rombeporfyr. Den finnes derfor først og fremst på tørr mark, men skilles fra TB01-M020-04 Lyng- og lavskog ved å ha høyere kalkinnhold i marka. De mest kalkrike delene av kartleggingsenheten har et sterkere preg av urter og gress. Der jordsmonnet er dypt nok utvikles et podsolprofil, men særlig lav-typen forekommer på steder med tynt jordsmonn over berg der podsolprofil ikke er godt velutviklet. Brunjord kan utvikles i de mest kalkrike utformingene av kartleggingsenheten.

Feltsjiktet er middels artsrikt og inneholder tørketolerante planter. Lyngarter som røsslyng Calluna vulgaris, krekling Empetrum nigrum, melbær Arctostaphylos uva-ursi og tyttebær Vaccinium vitis-idaea er viktige, mens blåbær Vaccinium myrtillus og smyle Avenella flexuosa har mindre betydning sammenlignet med friskere skogtyper. I høyereliggende strøk kan arter som rypebær Arctous alpina og blålyng Phyllodoce caerulea forekomme. I tillegg inngår en del middels kalkkrevende og tørketolerante urter og gress. Furumose Pleurozium schreberi er viktigste moseart, og den dominerer ofte på veldrenert mark. Heigråmose Racomitrium lanuginosum er en viktig mengdeart i oseaniske strøk. Kvitkrull Cladonia stellaris, lys reinlav Cladonia arbuscula og grå reinlav Cladonia rangiferina er de viktigste artene i bunnsjiktet, særlig i den tørre lav-typen. Lav øker i mengde mot kontinentale strøk.

Den tørkeutsatt fuktskogstypen som også inngår i kartleggingsenheten opptrer gjerne på grunn jord over skrånende berg i områder med fuktig klima. Her er den utsatt for uttørking i perioder med langvarig tørke samtidig som stadig tilførsel av litt kalkrikt sigevann gir typen et fuktmarkspreg. Fuktskogen karakteriseres derfor av middels næringskrevende arter fra tørr lågurtskog sammen med innslag av fuktmarksarter. Røsslyng Calluna vulgaris og blokkebær Vaccinium uliginosum er typiske arter sammen med blåtopp Molinia caerulea. I bunnsjiktet inngår flere torvmoser Sphagnum spp. Kartleggingsenheten kan også forekomme på mer fattig berggrunn med tilførsel av middels kalkrikt sigevann, som periodevis tørker ut.

Furu Pinus sylvestris er dominerende treslag i mesteparten av landet, men saktevoksende gran Picea abies kan inngå. I boreonemoral sone, særlig på Sørlandet, kan sommereik Quercus robur være et viktig innslag. Opp mot fjellet er dette oftest en ren bjørkeskog.

  • Identifisering

    Kartleggingsenheten forekommer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, og særlig på veldrenerte flater, rygger og toppområder. Fuktmarkstypen forekommer vanligvis i ellende terreng over skråberg. Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men ofte med lys grønn til grønn-brun farge i åpne partier. Dominans av moser og lyng gir mørkere farge. Fargen gråner med høyere innslag av lyse lav eller heigråmose. Lavtypen er vanligere i kontinentale deler av landet. Fargen her er ofte en mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre- og eventuelt busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge. Tekstur er ofte varierende og tekstur og farge er konsistent innen regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten over hele landet fra boreonemoral til nordboreal sone, men arealandelen øker mot kontinentale strøk.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenhetene TB04-M020-02, TB04-M020-04 og TB04-M020-06 langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Kartleggingsenheten omfatter i T4-E-5, og basistrinn LM-KA_f i T4-E-6 i NiN 2.

TB01-M005-08,11,17(LM_UE_ef)

KA_def, UF_efgh, VM_0abc

Bjørndalen, J.E. 1981. Classification of basiphilous pine forests in Telemark, SE Norway: a numerical approach. – Nordic Journal of Botany 1: 665-670.
Bjørndalen, J.E. 1980. Phytosociological Studies of Basiphilous Pine Forests in Greenland, Telemark, SE Norway. – Norwegian Journal of Botany 27: 139-161.
Bjørndalen, J.E. 1985. Some synchorological aspects of basiphilous pine forests in Fennoscandia. – Vegetatio 59: 211-224.
Bjørndalen, J.E. og Brandrud, T.E. 1989. Verneverdige kalkfuruskoger. Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge. – Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim.
Brandrud, T.E. og Bendiksen, E. 2018. Fagrunnlag for kalkbarskog. – NINA Rapport 1513: 1-89.
Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.
Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.