Lyng- og lavskog

Kartleggingsenheten er en relativt åpen, lyngdominert skogtype som forekommer på kalkfattig og litt til ekstremt tørkeutsatt mark. Den inkluderer også tørkeutsatte fuktmarksutforminger (LM-VM_bc) som er mest vanlig i oseanisk klima. Den er derfor dominert av nokså tørketolerante og lite næringskrevende arter med innslag av fuktmarksarter i fuktmarkstypen. I bunnsjiktet inngår både moser og lav med økende mengde av lav i de tørreste utformingene. Jordprofilet er gjerne et podsolprofil, som mangler eller er svakt utviklet på mark med tynt jordsmonn. Den kan opptre på tynt jordsmonn over berg eller dekke store arealer på elve- og breelvavsetninger ("furumoer") eller flate moreneavsetninger i kontinentale strøk.

Kartleggingsenheten er oftest nokså artsfattig. I feltsjiktet er røsslyng Calluna vulgaris viktig, sammen med en del andre nøysomme og tørketolerante arter, blant annet krekling Empetrum nigrum og tyttebær Vaccinium vitis-idaea. Blåbær Vaccinium myrtillus kan forekomme, men mangler i de tørreste utformingene. Det samme gjelder smyle Avenella flexuosa. Bunnsjiktet er dominert av reinlaver særlig i de mest kontinentale strøkene, mens andelen moser øker mot mer oseaniske strøk. Furumose Pleurozium schreberi er en vanlig art som kan dominere på veldrenert mark. Heigråmose Racomitrium lanuginosum er viktig i oseaniske strøk. Kvitkrull Cladonia stellaris, lys reinlav Cladonia arbuscula og grå reinlav Cladonia rangiferina er de viktigste lavartene i bunnsjiktet som øker i mengde mot kontinentale strøk.

Den tørkeutsatt fuktskogstypen som også inngår i kartleggingsenheten opptrer gjerne på grunn jord over skrånende berg i områder med fuktig klima. Her er den utsatt for uttørking i perioder med langvarig tørke samtidig som stadig tilførsel av litt kalkrikt sigevann gir typen et fuktmarkspreg. Fuktskogen karakteriseres derfor av lite næringskrevende arter fra lav- og lyngskog sammen med innslag av fuktmarksarter. Røsslyng Calluna vulgaris er en typisk art, og blokkebær Vaccinium uliginosum og krekling Empetrum nigrum kan også inngå. I feltsjiktet er blåtopp Molinia caerulea typisk. I bunnsjiktet inngår flere torvmoser, blant annet grantorvmose Sphagnum girgensohnii, lyngtorvmose Sphagnum quinquefarium og furutorvmose Sphagnum capillifolium.

Furu Pinus sylvestris er det dominerende treslaget i kartleggingsenheten i mesteparten av landet, men innslag av gran Picea abies kan forekomme svært spredt. I boreonemoral sone, særlig på Sørlandet, kan også eik Quercus robur være et viktig innslag. Opp mot fjellet er kartleggingsenheten oftest ren bjørkeskog Betula pubescens.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på veldrenerte flater, rygger og toppområder. Fuktmarkstypen forekommer gjerne i hellende terreng over skråberg Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet. Furudominans i tresjiktet gir olivengrønn farge, oftest med brun til mørkere grønnbrun farge i glenner, mens bjørkedominans er reinere grønn. Ved høyere innslag av heigråmose (i seksjonene O2-O3) eller lyse lavarter får kartleggingsenheten en mer grålig farge. Lavtypen er vanligere i kontinentale deler av landet. Fargen her er ofte en mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre- og eventuelt busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge. Tekstur er ofte varierende. Tekstur og farge er ofte konsistent innen og mellom regioner gitt sammenliknbare dominansforhold i tre- og bunnsjikt.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten over hele landet fra boreonemoral til nordboreal sone, men arealandelen øker mot kontinentale strøk.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenhetene TB04-M020-01 og TB04-M020-05 langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter i T4-E-4 i NiN 2.