Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fastmarksskogsmark chevron_right Lågurt-bærlyng-lågurtskog

Lågurt-bærlyng-lågurtskog

map TB01-M020-02

Kartleggingsenhet 1:20 000

Kartleggingsenheten omfatter frisk til middels tørkeutsatt og middels kalkrik skogsmark. Vegetasjonen har innslag av svakt kalkkrevende arter, med økende forekomst av lågurtarter i de mest kalkrike utformingene. Fuktmarkskog inngår også.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Kartleggingsenheten omfatter oftest skyggefulle skoger på frisk til middels tørkeutsatt (LM-UF_abcd) og svakt intermediær til litt kalkrik skogsmark (LM-KA_def). Den inkluderer også fuktmarksutforminger (LM-VM_bc). Feltsjiktet er mer artsrikt enn i blåbær- og bærlyngskog og inneholder i tillegg til typiske arter fra disse skogtypene også noe mer kalkkrevende arter, som gjøkesyre Oxalis acetosella, legeveronika Veronica officinalis og skogfiol Viola riviniana. I tillegg kan det komme inn spredte forekomster av noe mer kalkkrevende arter i de rikeste utformingene (basistrinn litt kalkrik LM-KA_f), som for eksempel fingerstarr Carex digitata, markjordbær Fragaria vesca og lundrapp Poa nemoralis, men da typisk med lav mengde. Blåveis Hepatica nobilis kan forekomme, men kun med spredte forekomster. Kartleggingsenheten kan ha høy mosedekning i bunnsjiktet, ofte mye Hylocomium splendens og blanksigd Dicranum majus. I tresjiktet er gran Picea abies vanlig med sparsomt innslag av boreale løvtrær. I boreonemoral sone er typen også representert ved eikeskog og mer sjelden bøkeskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i nordboreal sone og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu Pinus sylvestris være dominant i tresjiktet. Jordsmonnet kjennetegnes vanligvis av en podsolprofil, i de mest kalkrike utformingene kan brunjordsprofil utvikles.

I tørre utforminger (bærlyng-lågurtskog) kommer det inn mer tørketolerante arter i feltsjiktet. I bunnsjiktet øker mengden lav og mer tørketolerante moser, særlig mot mer kontinentale strøk. I tresjiktet er furu også mer vanlig, sammen med gran. Innslag av eik forekommer i boreonemoral sone. Utenfor granas utbredelsesområde, inngår oftest furu- og/eller bjørk i tresjiktet, opp mot fjellet ren bjørkeskog.

Fuktmarkstypen kjennetegnes ved forekomst av middels kalkkrevende fuktmarksarter. På frisk mark med tilførsel av litt kalkrikt grunnvann med kildevannsegenskaper utvikles frodige og produktive skoger. Her inngår store bregner sammen med noe kalkkrevende høystauder, som skogburkne Athyrium filix-femina, fjellburkne Athyrium distentifolium i høyereliggende strøk og smørtelg Oreopteris limbosperma i oseaniske strøk. Tresjiktet varierer fra relativt åpne til skyggefulle skogbestand. Også tørkeutsatt fuktskog inngår. Den opptrer først og fremst på grunn jord over skrånende berg i områder med fuktig klima. Her gir stadig tilførsel av sigevann et fuktmarkspreg på vegetasjonen. Samtidig er typen utsatt for uttørking i perioder med langvarig tørke fordi den ofte forekommer på grunt jordsmonn.

  • Identifisering

    Enheten forekommer i alle terrengposisjoner, men mer frekvent i flate, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner enn i opplendte, mer grunnlendte partier. Bærlyngtypen finnes særlig på rygger og svakt konvekse terrengformer. Fuktmarkstypen forekommer gjerne i forsenkninger og slake lier, særlig i skyggefulle nordhellinger, i mindre grad begrenset til tydelige forsenkninger i oseaniske områder. Storbregnedominans gir smaragdgrønn eller oftest mørk grønn farge. Glenner har ofte med grønn til grønn-brunlig farge i fargefoto. Dominerende treslag og tresjiktstetthet er styrende for gjenkjenning i flyfoto, tekstur varierende. Fargen er mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Tekstur og farge er ofte konsistent innen regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten forekommer i hele landet under skoggrensa, fra boreonemoral til nordboreal sone og fra sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenhetene TB04-M020-01, TB04-M020-03 og TB04-M020-05 langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Kartleggingsenheten omfatter i T4-E-2, og basistrinn LM-KA_f i T4-E-3 i NiN 2.

TB01-M005-02,05,14,17(LM_UE_cd)

KA_def, UF_abcd, VM_0abc

Bakkestuen, V., Aarrestad, P. A., Stabbetorp, O. E., Erikstad, L. og Eilertsen, O. (2010). Vegetation composition, gradients and environment relationships of birch forest in six reference areas in Norway. – Sommerfeltia, 33, 1-226.
Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.
Økland, R. H. og Eilertsen, O. (1993). Vegetation-environment relationships of boreal coniferous forests in the Solhomfjell area, Gjerstad, S Norway. – Sommerfeltia, 16, 1-254.
Økland, T. (1996). Vegetation-environment relationships of boreal spruce forests in ten monitoring reference areas in Norway. – Sommerfeltia, 22, 1-349.
Økland, T., Halvorsen, R., Lange, H., Nordbakken, J.-F. og Clarke, N. (2023). Climate change drives substantial decline of understorey species richness and abundance in Norway spruce forests during 32 years of vegetation monitoring. – Journal of Vegetation Science 34: e13191.