Blåbær-bærlyngskog

Kartleggingsenheten omfatter oftest skyggefulle skoger der blåbær Vaccinium myrtillus er dominerende art. Den forekommer på kalkfattig berggrunn under ulike eksposisjons- og helningsforhold. I tillegg er marka frisk til intermediært tørkeutsatt (blåbær- og bærlyngskog) og kartleggingsenheten inkluderer også fuktmarksutforminger. Ofte forekommer den litt nede i hellinger, i motsetning til tørrere skogtyper som kan dominere på rygger og forhøyninger i terrenget. Jordsmonnet kjennetegnes av et velutviklet podsolprofil med råhumuslag øverst, som har en relativt stabil og frisk fuktighet (LM-UF_ab). Feltsjiktet inneholder et begrenset antall arter med dominans av lyngarter, særlig blåbær Vaccinium myrtillus, og med smyle Avenella flexuosa, skogstjerne Lysimachia europaea, maiblom Maianthemum bifolium, tyttebær Vaccinium vitis-idaea og noen få andre nøysomme arter. Typisk er et sammenhengende mosedekke i bunnen dominert av store skogsmoser som blant annet blanksigd Dicranum majus og etasjemose Hylocomium splendens. I tresjiktet er gran Picea abies med spredte innslag av boreale løvtrær som rogn Sorbus aucuparia og selje Salix caprea vanlig. I boreonemoral sone er kartleggingsenheten også representert med eikeskog Quercus spp. og bøkeskog Fagus sylvatica, mens bjørkeskog Betula pubescens dominerer store arealer i nordboreal sone og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu Pinus sylvestris være dominant.

I den tørreste delen av kartleggingsenheten (bærlyngskog) opptrer mer tørketolerante arter med større mengde, slik som tyttebær Vaccinium vitis-idaea. Her er også furumose Pleurozium schreberi mer vanlig i bunnsjiktet sammen med krussigd Dicranum polysetum. Særlig mot mer kontinentale strøk kan det komme inn litt mer lav, for eksempel ulike reinlavarter Cladonia spp. Dette er gjerne en barblandingsskog med gran og furu.

Kartleggingsenheten inkluderer også fuktskogsmark, oftest skyggefulle skoger i forsenkninger der vannmetningen er høy nok til at det dannes fuktmarksvegetasjon med dominans av torvmoser Sphagnum spp. i bunnsjiktet, ofte sammen med storbjørnemose Polytrichum commune. I tillegg kommer det inn nøysomme fuktmarksarter i feltsjiktet som myrfiol Viola palustris, trådsiv Juncus filiformis, skrubbær Chamaepericlymenum suecicum og stri kråkefot Lycopodium annotinum. Gran Picea abies er vanlig i tresjiktet i fuktmarkstypen, men bjørk Betula pubescens og orearter Alnus spp. kan også forekomme. I busksjiktet er ørevier Salix aurita ganske vanlig, andre viere kommer inn mot nord eller i høyereliggende strøk.

• Identifisering

  Enheten forekommer i alle terrengposisjoner, men mer frekvent i flate, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner enn i opplendte, mer grunnlendte partier. Bærlyngtypen finnes særlig på rygger og svakt konvekse terrengformer. Fuktmarkstypen forekommer vanligvis i konkave terrengposisjoner eller i hellende terreng over skråberg. Fargen er mørkt grønn i granskog, lysere grønn i sterkere løvtreinnslag, grønn-grå i furuskog. Dominerende treslag og tresjiktstetthet er styrende for gjenkjenning i flyfoto, tekstur varierende. Tekstur og farge er ofte konsistent innen regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer i hele landet under skoggrensa, det vil si fra boreonemoral til nordboreal sone og fra sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenhetene TB04-M020-02 og TB04-M020-04 langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten tilsvarer i T4-E-1 i NiN 2.