Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fastmarksskogsmark chevron_right Kalkrik lyngfuktskog

Kalkrik lyngfuktskog

map TB01-M005-18

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter kalkrik, tørkeutsatt fuktskogsmark.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TB01-M005-18 Kalkrik lyngfuktskog opptrer på grunn jord over skrånende berg som er påvirket av kalkrikt sigevann. På slike steder utvikles en tydelig tørkeutsatt fuktskog. Stadig tilførsel av kalkrikt sigevann medfører at typen har fuktmarkspreg. Samtidig er den utsatt for uttørking i perioder med langvarig tørke fordi typen forekommer med grunt jordsmonn over skrånende berg. TB01-M005-18 Kalkrik lyngfuktskog er en parallell til TB01-M005-17 Intermediær lyngfuktskog, men forekommer på mer kalkrik mark. Vegetasjonen har derfor likhetstrekk med TB01-M005-17 Lyngfuktskog, men har også innslag av klart kalkkrevende arter. Arter fra TB01-M005-06 Kalk-bærlyngskog og TB01-M005-09 Kalk-lyngskog forekommer i kombinasjon med både klart kalkkrevende fuktmarksarter – arter som er tilpasset et vekselfuktig miljø med en kombinasjon av fuktig mark og periodevis uttørking. TB01-M005-17 Intermediær lyngfuktskog forekommer på klart kalkrik oftest grunnlendt mark, unntaksvis på fattigere berg som har tilførsel av svært kalkrikt sigevann.

  • Identifisering

    Enheten forekommer vanligvis i hellende terreng over skråberg. Fargen er olivengrønn med furu og lysere grønn hvis det er mer løvtreinnslag.

  • Utbredelse og forekomst

    TB01-M005-18 Kalkrik lyngfuktskog kan forekomme spredt i områder der det er kalkrik berggrunn.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med TB01-M005-17 Intermediær lyngfuktskog.

Enheten var inkludert med fuktmarksutforminger (VM·b som uLKM) av bærlyng-kalklågurtskog og lyng-kalklågurtskog og det rikeste kalktrinnet (LM-KA_g) i bærlynglågurtskog og lynglågurtskog i NiN 2.3. Det omfatter basistrinn fra temmelig til ekstremt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_ghi).

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er forholdsvis god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om variasjon i artssammensetning og regional variasjon.

Bjørndalen, J.E. 1981. Classification of basiphilous pine forests in Telemark, SE Norway: a numerical approach. – Nordic Journal of Botany 1: 665-670.
Bjørndalen, J.E. 1980. Phytosociological Studies of Basiphilous Pine Forests in Greenland, Telemark, SE Norway. – Norwegian Journal of Botany 27: 139-161.
Bjørndalen, J.E. 1985. Some synchorological aspects of basiphilous pine forests in Fennoscandia. – Vegetatio 59: 211-224.
Bjørndalen, J.E. og Brandrud, T.E. 1989. Verneverdige kalkfuruskoger. Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge. – Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim.
Brandrud, T.E. og Bendiksen, E. 2018. Fagrunnlag for kalkbarskog. – NINA Rapport 1513: 1-89.
Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.