Storbregneskog

map TB01-M005-14

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter frisk og middels kalkrik skogsmark med kildevannspåvirkning.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TB01-M005-14 Storbregneskog omfatter frisk, nokså kalkrik og kildevannspåvirket fuktmark. Her tilføres marka fuktighet i form av bevegelig nokså kalkrikt grunnvann med kildevannsegenskaper. Denne stabile tilførselen av friskt, oksygenrikt sigevann med vannbevegelse parallelt med markoverflata gir god næringstilgang til marka. TB01-M005-15 er derfor både åpne og skyggefulle, frodige og produktive skoger. Store bregner dominerer, noen ganger nesten som renbestander av skogburkne Athyrium filix-femina eller fjellburkne Athyrium distentifolium, som er mest vanlig i nordboreal sone. I oseaniske strøk (O2–O3) er smørtelg Oreopteris limbosperma vanlig. Arter fra TB01-M005-01 Blåbærskog og TB01-M005-02 Lågurtskog inngår sammen med arter som begunstiges av eller krever kildevannspåvirkning. Kartleggingsenheten forekommer på kalkfattig berggrunn, i kontinentale strøk mest som smale belter i søkk, langs bekkesig etc., i oseaniske områder noen ganger arealdekkende over større områder. Jorda er oftest et podsolprofil med en lett bregnestrøhumus. Skogbunnen kan noen ganger være nesten helt er dekket av et tykt bregnestrølag. Tresjiktet er gjerne dominert av gran Picea abies i granas utbredelseområde, og bjørk Betula pubescens på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjell-skogen. Tresjikt med sommereik Quercus robur eller bøk Fagus sylvatica dekker svært små arealer. Innslag av gråor Alnus incana kan forekomme i yngre hogstklasser, og i nord er selje Salix caprea vanlig.

  • Identifisering

    Kartleggingsenheten forekommer i forsenkninger og slake lier, særlig i skyggefulle nordhellinger, i mindre grad begrenset til tydelige forsenkninger i oseaniske områder. Fargen varierer med dominerende treslag og tresjiktstetthet. Storbregnedominans gir smaragdgrønn eller oftest mørk grønn farge. Grandominans (mørkegrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Enheten har konsistent tekstur og farge.

  • Utbredelse og forekomst

    Forekommer fra boreonemoral til nordboreal sone i hele landet, men med sterk arealmessig økning mot oseaniske strøk.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med TB01-M005-15.

Tilsvarer storbregneskog og den kalkfattigste delen av høgstaudeskog i NiN 2.3, det vil si basistrinn fra svak intermediær til litt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_def).

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om regional variasjon.

Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.