Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fastmarksskogsmark chevron_right Blåbærfuktskog

Blåbærfuktskog

map TB01-M005-13

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter frisk og kalkfattig lyngdominert fuktig skogsmark.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TB01-M005-13 Blåbærfuktskog er oftest skyggefulle skoger i forsenkninger der vannmetning er høy nok til at det dannes fuktmarksvegetasjon med dominans av torvmoser Sphagnum spp. i bunnsjiktet. Men vannmetningen er ikke så sterk at marka er permanent vannmettet. Typisk er dette relativt flat skogsmark eller grunne forsenkninger der vann blir stående og vegetasjonen får et fuktmarkspreg. Grantorvmose Sphagnum girgensohnii og storbjørnemose Polytrichum commune er typiske arter i bunnsjiktet. I tillegg kommer det inn nøysomme fuktmarksarter i feltsjiktet sammen med arter fra TB01-M005-01 Blåbærskog. Eksempler er myrfiol Viola palustris og trådsiv Juncus filiformis. Skrubbær Chamaepericlymenum suecicum og stri kråkefot Lycopodium annotinum kan også forekomme i TB01-M005-13. Gran Picea abies er vanlig i tresjiktet, men bjørk Betula pubescens og orearter Alnus spp. kan også forekomme. I busksjiktet er ørevier Salix aurita ganske vanlig, andre viere kommer inn mot nord/høyereliggende strøk. Enheten er knyttet til kalkfattig berggrunn.

  • Identifisering

    Enheten forekommer vanligvis i konkave terrengposisjoner. Fargen er mørkt grønn i granskog, lysere grønn i sterkere løvtreinnslag. Tekstur og farge er ofte konsistent innen regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    TB01-M005-13 forekommer fra boreonemoral til nordboreal sone over det meste av landet, men avtar i frekvens mot kontinentale strøk.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med TB01-M005-01 og TB01-M005-16.

Enheten inngikk i fuktmarksutforming (VM·b som uLKM) av blåbærskog i NiN 2.3, men basistrinn svært kalkfattig KA_a er ikke inkludert i NiN 3.0.

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er forholdsvis god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om variasjon i artssammensetning og regional variasjon.

Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.
Økland, R. H. og Eilertsen, O. (1993). Vegetation-environment relationships of boreal coniferous forests in the Solhomfjell area, Gjerstad, S Norway. – Sommerfeltia, 16, 1-254.
Økland, T. (1996). Vegetation-environment relationships of boreal spruce forests in ten monitoring reference areas in Norway. – Sommerfeltia, 22, 1-349.