Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fastmarksskogsmark chevron_right Kalk-lavskog

Kalk-lavskog

map TB01-M005-12

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter tørr og sterkt kalkrik skogsmark.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TB01-M005-12 Kalk-lavskog har feltsjikt karakterisert av tørketolerante lyng, urter og gress. Den har gjerne lavdominert bunnsjikt, men kan også ha et sparsomt utviklet bunnsjikt med mye strø. Kartleggingsenheten forekommer på temmelig til ekstremt kalkrik mark. Langs uttørkingsfaregradienten omfatter den basistrinn svært og ekstremt tørkeutsatt (LM-UF_gh). Den finnes derfor først og fremst på tørr mark, men skilles fra TB01-M005-10 Lavskog og TB01-M005-11 Lav-lågurtskog ved å ha høyere kalkinnhold i marka. Mange av de samme artene fra tørre, men mer kalkfattige skogtyper kan forekomme. I tillegg opptrer svært kalkkrevende og tøreketolerante arter, og dette skiller kartleggingsenheten fra mer kalkfattige og friskere skogtyper. TB01-M005-12 Kalk-lavskog er en åpen skog, oftest dominert av furu Pinus sylvestris. I nordboreal sone er TB01-M005-12 er bjørk Betula pubescens vanlig i tresjiktet. Kartleggings-enheten opptrer ofte i veksling med TB01-M005-08 Lyng-lågurtskog, TB01-M005-09 Kalk-lyngskog og TB01-M005-11 Lav-lågurtskog, gjerne som randsoner mot, eller i mosaikk med NA-TA01 Nakent berg og NA-TA02 Åpen grunnlendt mark.

  • Identifisering

    Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på kalkrygger, gjerne i karstlandskap. Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men ofte mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre og busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge, i mosaikk med nakent berg ofte mer grålig farge. Furudominans (olivengrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge konsistent innen regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    Sjelden type med klart tyngdepunkt i kontinentale strøk.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TB01-M005-09 og TB01-M005-11.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Tilsvarer lav-kalklågurtskog og den rikeste delen av lav-lågurtskog i NiN 2.3, det vil si basistrinn fra temmelig til ekstremt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_ghi).

KA_ghi, UF_gh, VM_0a

Bjørndalen, J.E. 1981. Classification of basiphilous pine forests in Telemark, SE Norway: a numerical approach. – Nordic Journal of Botany 1: 665-670.
Bjørndalen, J.E. 1980. Phytosociological Studies of Basiphilous Pine Forests in Greenland, Telemark, SE Norway. – Norwegian Journal of Botany 27: 139-161.
Bjørndalen, J.E. 1985. Some synchorological aspects of basiphilous pine forests in Fennoscandia. – Vegetatio 59: 211-224.
Bjørndalen, J.E. og Brandrud, T.E. 1989. Verneverdige kalkfuruskoger. Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge. – Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim.
Brandrud, T.E. og Bendiksen, E. 2018. Fagrunnlag for kalkbarskog. – NINA Rapport 1513: 1-89.
Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.