Lav-lågurtskog

TB01-M005-11 omfatter oftest åpne skoger med glissent feltsjikt karakterisert av lyng og tørketolerante urter og gress, mens lav preger bunnsjiktet. Kartleggingsenheten forekommer på svakt intermediær til litt kalkrik mark. Langs uttørkingsfaregradienten omfatter den basistrinn svært og ekstremt tørkeutsatt (LM-UF_gh). Som TB01-M005-10 Lavskog finnes den derfor først og fremst på tørr mark, men skilles fra lavskog ved å ha høyere kalkinnhold i marka. Den forekommer på steder med tynt jordsmonn over berg, eller på flate moreneavsetninger i kontinentale strøk. Der jordsmonnet er dypere utvikles podsolprofil.

Feltsjiktet inneholder svært uttørkingstolerante arter, først og fremst røsslyng Calluna vulgaris, krekling Empetrum nigrum og tyttebær Vaccinium vitis-idaea, mens blåbær Vaccinium myrtillus og smyle Avenella flexuosa mangler. Melbær Arctostaphylos uva-ursi er også en vanlig art og i høyereliggende strøk kan arter som rypebær Arctous alpina og blålyng Phyllodoce caerulea forekomme. Kartleggingsenheten skilles fra TB01-M005-10 Lavskog ved å inneholde intermediære og litt kalkkrevende arter, sammen med lite kalkkrevende arter typisk for lavskog. I de mest kalkrike utformingene har feltsjiktet innslag av relativt kalkkrevende og tørketolerante urter og gress. Bunnsjiktet er gjerne helt dominert av reinlaver, men kan også være sparsomt utviklet. Kvitkrull Cladonia stellaris, lys reinlav Cladonia arbuscula og grå reinlav Cladonia rangiferina er de viktigste artene i bunnsjiktet, mens heigråmose Racomitrium lanuginosumkan være vanlig og dominere i oseaniske strøk. Særlig i årene etter skogbrann kan bunnsjiktet ha innslag av pionermoser. Mot fjellet er dette ofte skog eller krattskog av vekstreduserte trær. Furu Pinus sylvestris er det dominerende treslaget i mesteparten av landet, men bjørk Betula pubescens dominerer i fjellskogen de fleste steder.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og toppområder. Fargen i flyfoto varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men det er ofte mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre- og busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge. Furudominans (olivengrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge er konsistent innen og mellom regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Utbredelse og forekomst mangelfullt kjent, men forekommer trolig over hele landet, fra boreonemoral til nordboreal sone, men er klart mest utbredt i kontinentale strøk. Synes å være klart sjeldnere enn TB01-M005-10 lavskog.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TB01-M005-08, TB01-M005-10 og TB01-M005-12.

• Relasjon til NiN 2.3

  Tilsvarer svak lav-lågurtskog og den fattigste delen av lav-lågurtskog i NiN 2.3, det vil si basistrinn fra svak intermediær til litt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_def).