Lav-lågurtskog

map TB01-M005-11

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter tørr og middels kalkrik lyngdominert skogsmark med innslag av intermediære og svakt kalkkrevende arter.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TB01-M005-11 er halvåpne eller oftest åpne skoger med glissent feltsjikt karakterisert av lyng, urter og lav. Mot fjellet er dette ofte skog eller krattskog av vekstreduserte trær. Feltsjiktet inneholder relativt nøysomme og svært uttørkingstolerante arter, først og fremst røsslyng Calluna vulgaris, krekling Empetrum nigrum og tyttebær Vaccinium vitis-idaea, mens blåbær Vaccinium myrtillus mangler. I de mest kalkrike utformingene har feltsjiktet innslag av relativt kalkkrevende og tørketolerante karplanter. Bunnsjiktet er gjerne helt dominert av reinlaver, men kan også være sparsomt utviklet. Kvitkrull Cladonia stellaris, lys reinlav Cladonia arbuscula og grå reinlav Cladonia rangiferina er de viktigste artene i bunnsjiktet, men heigråmose Racomitrium lanuginosumkan være vanlig og/eller dominere i oseaniske strøk. Furu Pinus sylvestris er det dominerende treslaget i mesteparten av landet, men bjørk Betula pubescens dominerer i fjellskogen de fleste steder. TB01-M005-11 forekommer først og fremst på middels kalkrik, tørr og skrinn mark med tynt jordsmonn over berg, men finnes også på flate moreneavsetninger i kontinentale strøk. Der jordsmonnet er dypere utvikles podsolprofil.

  • Identifisering

    TB01-M005-11 opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og toppområder. Fargen i flyfoto varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men det er ofte mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre- og busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge. Furudominans (olivengrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge er konsistent innen og mellom regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    Utbredelse og forekomst mangelfullt kjent, men forekommer trolig over hele landet, fra boreonemoral til nordboreal sone, men er klart mest utbredt i kontinentale strøk. Synes å være klart sjeldnere enn TB01-M005-10 lavskog.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TB01-M005-08, TB01-M005-10 og TB01-M005-12.

Tilsvarer svak lav-lågurtskog og den fattigste delen av lav-lågurtskog i NiN 2.3, det vil si basistrinn fra svak intermediær til litt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_def).

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er forholdsvis god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om variasjon i artssammensetning og regional variasjon.

Brandrud, T. E. og Bendiksen, E. (2018). Faggrunnlag for kalkbarskog. – NINA Rapport, 1513, 1-89.
Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.