Lavskog

map TB01-M005-10

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter tørr og kalkfattig skogsmark ofte med lavdominans i bunnsjiktet.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Lavskog består av halvåpne eller oftest åpne skoger dominert av lyng og lav. Feltsjiktet inneholder få nøysomme og svært uttørkingstolerante arter, først og fremst røsslyng Calluna vulgaris, krekling Empetrum nigrum og tyttebær Vaccinium vitis-idaea, mens blåbær Vaccinium myrtillus mangler. Kvitkrull Cladonia stellaris, lys reinlav Cladonia arbuscula og grå reinlav Cladonia rangiferina er de viktigste artene i bunnsjiktet, men heigråmose Racomitrium lanuginosum kan være vanlig og/eller dominere i oseaniske strøk. Mot fjellet er dette gjerne skog eller krattskog av vekstreduserte trær. Furu Pinus sylvestris er det dominerende treslaget i mesteparten av landet, men bjørk Betula pubescens dominerer i fjellskogen de fleste steder. TB01-M005-10 forekommer først og fremst på kalkfattig, tørr og skrinn mark med tynt jordsmonn over berg, men kan også dekke store, flate moreneavsetninger i kontinentale strøk. Der jordsmonnet er dypere utvikles podsolprofil.

  • Identifisering

    TB01-M005-10 opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger, toppområder og flate moreneavsetninger i kontinentale deler av landet. Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men er ofte en mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre- og eventuelt busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge. Furudominans (olivengrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge er konsistent innen og mellom regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    Finnes over hele landet fra boreonemoral til nordboreal sone, men arealandelen øker mot kontinentale strøk.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TB01-M005-07 og TB01-M005-11.

Samme enhet som i NiN 2.3, men basistrinn svært kalkfattig KA_a er ikke inkludert i NiN 3.0

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om regional variasjon.

Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.