Lavskog

TB01-M005-10 Lavskog består av oftest åpne skoger dominert av lyng og lav. Kartleggingsenheten forekommer først og fremst på kalkfattig, tørr og skrinn mark med tynt jordsmonn over berg, men kan også dekke store, flate moreneavsetninger i kontinentale strøk. Der jordsmonnet er dypere utvikles podsolprofil. Feltsjiktet inneholder få lite kalkkrevende og svært uttørkingstolerante arter, først og fremst røsslyng Calluna vulgaris, krekling Empetrum nigrum og tyttebær Vaccinium vitis-idaea, mens blåbær Vaccinium myrtillus og smyle Avenella flexuosa mangler. Kvitkrull Cladonia stellaris, lys reinlav Cladonia arbuscula og grå reinlav Cladonia rangiferina er de viktigste artene i bunnsjiktet, men heigråmose Racomitrium lanuginosum kan være vanlig og dominere i oseaniske strøk. Særlig i årene etter skogbrann kan bunnsjiktet ha innslag av pionermoser. Mot fjellet er dette gjerne skog eller krattskog av vekstreduserte trær. Furu Pinus sylvestris er det dominerende treslaget i mesteparten av landet, men bjørk Betula pubescens dominerer i fjellskogen de fleste steder.

• Identifisering

  Lavskog opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger, toppområder og flate moreneavsetninger i kontinentale deler av landet. Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men er ofte en mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre- og eventuelt busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge. Furudominans (olivengrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge er konsistent innen og mellom regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Finnes over hele landet fra boreonemoral til nordboreal sone, men arealandelen øker mot kontinentale strøk.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TB01-M005-07 og TB01-M005-11.

• Relasjon til NiN 2.3

  Samme enhet som i NiN 2.3, men basistrinn svært kalkfattig KA_a er ikke inkludert i NiN 3.0