Kartleggingsenheten omfatter litt til temmelig tørkeutsatt og middels kalkrik skogsmark med innslag av intermediære og svakt kalkkrevende arter.
-
Åkremoen, Skåbu, Nord-Fron, Oppland .
TB01-M005-08 Lyng-lågurtskog er oftest halvåpne, lyngdominerte skoger der furu Pinus sylvestris gjerne dominerer i tresjiktet. Den forekommer på svakt intermediær til litt kalkrik mark som også er litt til temmelig tørkeutsatt. Den finnes ofte på lettforvitrede bergarter som amfibolitt, larvikitt, gabbro, basalt og rombeporfyr. De mest kalkrike delene av kartleggingsenheten har sterkere preg av urter og gress, sammenlignet med TB01-M005-07 Lyngskog. Jordsmonnet er et podsolprofil, men dette er ikke velutviklet på svært tynt jordsmonn. Brunjord utvikles i de mest kalkrike utformingene av kartleggingsenheten.
Feltsjiktet er middels artsrikt der røsslyng Calluna vulgaris og andre bærlyng-arter er viktige. I tillegg inngår en del middels kalkkrevende og tørketolerante urter og gress. Furumose Pleurozium schreberi er viktigste moseart, og den dominerer ofte på veldrenert mark. Heigråmose Racomitrium lanuginosum er en viktig mengdeart i oseaniske strøk. Lys reinlav Cladonia arbuscula og grå reinlav Cladonia rangiferina er karakteristiske innslag i bunnsjiktet som øker i mengde mot kontinentale strøk. Furu Pinus sylvestris er dominerende treslag i mesteparten av landet. I boreonemoral sone, særlig på Sørlandet, kan sommereik Quercus robur være et viktig innslag. Opp mot fjellet er dette oftest en ren bjørkeskog. Små og saktevoksende granindivider kan også finnes i denne kartleggingsenheten.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, og særlig på veldrenerte flater, rygger og toppområder. Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men ofte med lys grønn til grønn-brun farge i åpne partier. Dominans av moser og lyng gir mørkere farge. Fargen gråner med høyere innslag av lyse lav eller heigråmose. Tekstur er ofte varierende og tekstur og farge er konsistent innen regioner.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer fra boreonemoral til nordboreal sone over hele landet. Den er en av de mest utbredte grunntypene i skog, men de mest kalkrike utformingene er mer sjeldne.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TB01-M005-05, TB01-M005-07, TB01-M005-09 og TB01-M005-11.
-
Relasjon til NiN 2.3
Tilsvarer svak lyng-lågurtskog og den fattigste delen av lyng-lågurtskog i NiN 2.3, det vil si basistrinn fra svak intermediær til litt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_def).
KA_def, UF_ef, VM_0a
Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.