Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fastmarksskogsmark chevron_right Lyng-lågurtskog

Lyng-lågurtskog

map TB01-M005-08

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter litt til temmelig tørkeutsatt og middels kalkrik skogsmark med innslag av intermediære og svakt kalkkrevende arter.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TB01-M005-08 omfatter middels kalkrik skog med innslag av tørketålende lågurter der furu Pinus sylvestris ofte dominerer i tresjiktet. Dette er oftest halvåpne skoger hvor røsslyng Calluna vulgaris også kan spille en viktig rolle. Feltsjiktet er middels artsrikt og dominert av tørketolerante arter, i tillegg til røsslyng også bærlyng-arter. De mest kalkrike delene av kartleggingsenheten har sterkere preg av urter og gras, sammenlignet med TB01-M005-07. Furumose Pleurozium schreberi er viktigste moseart og dominerer ofte på veldrenert mark. Heigråmose Racomitrium lanuginosum er dominerende mengdeart i oseaniske strøk. Lys reinlav Cladonia arbuscula og grå reinlav Cladonia rangiferina får større betydning i de mest kontinentale strøkene, mens andelen mose øker mot mer oseaniske strøk. Furu Pinus sylvestris er dominerende treslag i mesteparten av landet. I boreonemoral sone, særlig på Sørlandet, kan sommereik Quercus robur være et viktig innslag. Opp mot fjellet er dette oftest en ren bjørkeskog. Små og saktevoksende granindivider kan også finnes i denne kartleggingsenheten.
Kartleggingsenheten forekommer på noe kalkrik berggrunn, og mer kalkrikt enn TB01-M005-07. Finnes ofte på lettforvitrede bergarter som amfibolitt, larvikitt, gabbro, basaltog rombeporfyr, gjerne på varme steder. Den er knyttet til tørkeutsatt grunn. Derfor kommer inn noen få, spredte, litt mer kalkkrevende arter. Jordsmonnet er et podsolprofil, men dette er ikke velutviklet på svært tynt jordsmonn. Brunjord utvikles i de mest kalkrike utformingene av kartleggingsenheten.

  • Identifisering

    Kartleggingsenheten forekommer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, og særlig på veldrenerte flater, rygger og toppområder. Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men men ofte med lys grønn til grønn-brun farge i åpne partier. Dominans av moser og lyng gir mørkere farge. Fargen gråner med høyere innslag av lyse lav eller heigråmose. Tekstur er ofte varierende og tekstur og farge er konsistent innen regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten forekommer fra boreonemoral til nordboreal sone over hele landet. Den er en av de mest utbredte grunntypene i skog, men de mest kalkrike utformingene er mer sjeldne.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TB01-M005-05, TB01-M005-07, TB01-M005-09 og TB01-M005-11.

Tilsvarer svak lyng-lågurtskog og den fattigste delen av lyng-lågurtskog i NiN 2.3, det vil si basistrinn fra svak intermediær til litt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_def).

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om regional variasjon.

Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.