Kartleggingsenheten omfatter litt til temmelig tørkeutsatt og kalkfattig lyngdominert skogsmark.
TB01-M005-07 Lyngskog er oftest halvåpne skoger hvor røsslyng Calluna vulgaris utgjør en viktig del av det lyngdominerte feltsjiktet. Her kan det også inngå en del andre nøysomme og tørketolerante arter, blant annet tyttebær Vaccinium vitis-idaea, mens blåbær Vaccinium myrtillus er mindre til stede her sammenlignet med friskere og fattige enheter. Bunnsjiktet er dominert av reinlaver i de mest kontinentale strøkene, mens andelen moser øker mot mer oseaniske strøk. Furumose Pleurozium schreberi er ofte viktigste moseart og den kan dominere på veldrenert mark. Heigråmose Racomitrium lanuginosum spiller stor rolle og er dominerende mengdeart i oseaniske strøk. Lys reinlav Cladonia arbuscula og grå reinlav Cladonia rangiferina er karakteristiske innslag i bunnsjiktet. Furu Pinus sylvestris er det dominerende treslaget i mesteparten av landet. I boreonemoral sone, særlig på Sørlandet, kan også eik Quercus robur være et viktig innslag. Innenfor granas Picea abies utbredelsesområde er dette en barblandingsskog, som varierer fra grandominans med konstant innslag av furu til mer likeverdig blanding av de to. Utenfor granas utbredelsesområde er dette gjerne en furu- og/eller bjørkeskog, eller ren bjørkeskog opp mot fjellet. Kartleggingsenheten er knyttet til kalkfattig og tørkeutsatt grunn. Jordprofilet er et podsolprofil, men på mark med tynt jordsmonn utvikles ikke noen karakteristisk jordprofil. Kan dekke store arealer på elve- og breelvavsetninger (furumoer).
-
Identifisering
Kartleggingsenheten opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på veldrenerte flater, rygger og toppområder. Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet. Furudominans i tresjiktet gir olivengrønn farge, oftest med brun til mørkere grønnbrun farge i glenner. Ved høyere innslag av heigråmose (i seksjonene O2-O3) eller lyse lavarter får kartleggingsenheten en mer grålig farge. Tekstur er ofte varierende. Tekstur og farge er ofte konsistent innen og mellom regioner gitt sammenliknbare dominansforhold i tre- og bunnsjikt.
-
Utbredelse og forekomst
Over hele landet fra boreonemoral til nordboreal sone. Lyngskog er en av de mest utbredte grunntypene i skog.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TB01-M005-04, TB01-M005-08 og TB01-M005-10.
Samme enhet som i NiN 2.3, men basistrinn svært kalkfattig KA_a er ikke inkludert i NiN 3.0.
Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om regional variasjon.
Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.