Kalk-bærlyngskog

map TB01-M005-06

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten er engprget skogsmark på litt frisk til middels tørkeutsatt og kalkrik mark med forekomst av klart kalkkrevende arter.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TB01-M005-6 Kalk-bærlyngskog er en engpreget, frodig, urte- og gressrik skog, oftest en ganske åpen furuskog med skogkant mot åpen grunnlendt kalkmark. Kartleggingsenheten omfatter den friskeste og mest kalkrike delen av det som tradisjonelt betegnes urterik kalkfuruskog, med innslag av litt tørketålende lågurtindikatorer. Forekomst av sterke kalkindikatorer, bl.a. orkideer, som mangler i TB01-M005-05, skiller typen fra denne. Også utforminger der "kalkeffekten" skyldes tilførsler av sigevann kombinert med periodevis uttørking og da gjerne som en mosaikk mellom en veldrenert utforming og en fuktmarksutforming. I boreonemoral sone kan varmekjære løvtrær og busker utgjøre en viktig del av tre- og busksjiktet og noen ganger være dominerende (for eksempel tørkeutsatt kalklindeskog). Ellers inngår både gran Picea abies og furu Pinus sylvestris i tresjiktet. Bunnsjiktet er varierende, men det kan være velutviklet mosedekke, med både vanlige store skogsmoser og innslag av mer kalkkrevende arter. Framstikkende kalkrike bergknauser med moseflora typisk for kalkrike berg indikerer også TB01-M005-06. Enheten forekommer på kalkrik berggrunn, under ulike eksposisjons- og helningsforhold. Jordsmonnet er et typisk brunjordsprofil, men det er som regel tynnere enn i TB01-M005-03 på frisk mark. Kartleggingsenheten skilles også fra kalkfattigere typer ved forekomst av flere kalkkrevende sopparter.

  • Utbredelse og forekomst

    Vidt utbredt og finnes i alle landsdeler fra boreonemoral til nordboreal sone, men overalt sjelden. Kjerneområder er kambrosilurområdene i Oslofeltet, Sunnhordland, Steinkjer-Snåsa og Salten.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TB01-M005-03, TB01-M005-05 og TB01-M005-09.

  • Identifisering

    Kartleggingsenheten opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og andre konvekse terrengformer. Farge i flyfoto varierer med dominerende treslag og tresjiktstetthet. Granskog gir mørk grønn farge som lysner med økende andel løvtrær. Grønnfargen er lysere i glenner. Tekstur er ofte varierende, men tekstur og farge er ofte konsistent innen regioner.

Tilsvarer bærlyng-kalklågurtskog og den rikeste delen av bærlyng-lågurtskog i NiN 2.3, det vil si basistrinn fra temmelig til ekstremt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_ghi).

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om regional variasjon.