Bærlyng-lågurtskog

map TB01-M005-05

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter litt frisk til middels tørkeutsatt og middels kalkrik skogsmark. Vegetasjonen har innslag av svakt kalkkrevende arter, med økende forekomst av lågurtarter i de mest kalkrike utformingene.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TB01-M005-05 Bærlyng-lågurtskog er oftest skyggefulle til halvåpne skoger der både lyng og urter inngår i feltsjiktet. Blåbær Vaccinium myrtillus er vanlig, men også mer tørketolerante lyngarter opptrer, som tyttebær Vaccinium vitis-idaea og røsslyng Calluna vulgaris. I feltsjiktet forekommer også urter og gress som er noe mer kalkkrevende enn artene i TB01-M005-04 Bærlyngskog. Mange er felles med TB01-M005-02 Lågurtskog, men på grunn av høyere uttørkingsfare forekommer de gjerne mer spredt. Eksempler er gjøkesyre Oxalis acetosella og skogfiol Viola riviniana. Samtidig kommer arter som er noe mer uttørkingstolerante inn, for eksempel knollerteknapp Lathyrus linifolius, og legeveronika Veronica officinalis opptrer like gjerne i TB01-M005-5, som i TB01-M005-02. I de rikeste utformingene på basistrinn litt kalkrik LM-KA_f kan fingerstarr Carex digitata og markjordbær Fragaria vesca forekomme, mens Hepatica nobilis kan finnes, men svært spredt.Bunnsjiktet har vanligvis mosedominans, men lav øker i mengde mot mer kontinentale områder. Store skogsmoser preger bunnsjiktet der furumose Pleurozium schreberi og krussigd Dicranum polysetum er karakteristiske arter, men også Hylocomium splendens og andre sigdmoser Dicranum spp. inngår. I tillegg kommer mer kalkkrevende arter inn, for eksempel storkransmose Hylocomiadelphus triquetrus.Der hvor gran Picea abies forekommer naturlig er dette ofte en barblandingsskog, som varierer fra grandominans med konstant innslag av furu Pinus sylvestris til mer likeverdig blanding av de to. Innslag av eik Quercus robur forekommer i boreonemoral sone. Utviklet som furu- og/eller bjørkeskog Utenfor granas utbredelsesområde, inngår oftest furu- og/eller bjørk i tresjiktet, opp mot fjellet ren bjørkeskog.TB01-M005-05 forekommer på noe kalkrik berggrunn, og mer kalkrikt enn TB01-M005-04 Bærlyngskog. De mest kalkrike utformingene av kartleggingsenheten finnes ofte på lettforvitrede bergarter som amfibolitt, larvikitt, gabbro, basalt og rombeporfyr, gjerne på varme steder. Dermed har kartleggingsenheten forekomst av litt mer kalkkrevende arter, som øker i mengde i de mest kalkrike utformingene (LM-KA_f). Jordsmonnet er typisk et svakt podsolprofil som vanligvis er tynnere og mer tørkeutsatt enn på frisk mark. Brunjordsprofil utvikles i de mest kalkrike forekomstene.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten forekommer over hele landet fra boreonemoral til nordboreal sone.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TB01-M005-02, TB01-M005-04, TB01-M005-06 og TB01-M005-08.

  • Identifisering

    Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og svakt konvekse terrengformer. Glenner har ofte med grønn til grønn-brunlig farge i fargefoto. Ellers varierer farge og tekstur med dominerende treslag og tresjiktstetthet. Granskog gir mørk grønn farge som lysner med økende andel løvtrær. Fargen mer lys grønn i løvskog, og grønn-grå i furuskog. Tekstur ofte varierende. Tekstur og farge ofte konsistent innen regioner.

Tilsvarer svak bærlyng-lågurtskog og den fattigste delen av bærlyng-lågurtskog i NiN 2.3, det vil si basistrinn fra svak intermediær til litt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_def).

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om regional variasjon.