Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fastmarksskogsmark chevron_right Bærlyng-lågurtskog

Bærlyng-lågurtskog

map TB01-M005-05

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter litt frisk til middels tørkeutsatt og svakt intermediær til litt kalkrik skogsmark. Vegetasjonen har innslag av svakt kalkkrevende arter, med økende forekomst av lågurtarter i de mest kalkrike utformingene.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TB01-M005-05 Bærlyng-lågurtskog er oftest skyggefulle til halvåpne skoger der både lyng og urter inngår i feltsjiktet. Bunnsjiktet har vanligvis mosedominans, men lav øker i mengde mot mer kontinentale områder. Kartleggingsenheten forekommer på svakt intermediær til litt kalkrik mark, og mer kalkrikt enn TB01-M005-04 Bærlyngskog. De mest kalkrike utformingene av kartleggingsenheten finnes ofte på lettforvitrede bergarter som amfibolitt, larvikitt, gabbro, basalt og rombeporfyr, gjerne på varme steder. Den er også litt frisk til intermediært tørkeutsatt, og derfor dominert av mer tørketolerante arter enn i TB01-M005-02 Lågurtskog. Jordsmonnet er typisk et svakt podsolprofil som vanligvis er tynnere og mer tørkeutsatt enn på frisk mark. Brunjordsprofil utvikles i de mest kalkrike forekomstene.

Blåbær Vaccinium myrtillus er vanlig, men også mer tørketolerante lyngarter opptrer, som tyttebær Vaccinium vitis-idaea og røsslyng Calluna vulgaris. I feltsjiktet forekommer også urter og gress som er noe mer kalkkrevende enn artene i TB01-M005-04 Bærlyngskog. Mange er felles med TB01-M005-02 Lågurtskog, men på grunn av høyere uttørkingsfare forekommer de gjerne mer spredt. Eksempler er gjøkesyre Oxalis acetosella og skogfiol Viola riviniana. Samtidig øker arter som er noe mer uttørkingstolerante i mengde, for eksempel knollerteknapp Lathyrus linifolius, og legeveronika Veronica officinalis. I de mer kalkrike utformingene på basistrinn litt kalkrik LM-KA_f er innslaget av mer kalkkrevende arter tydeligere, der blant annet fingerstarr Carex digitata og markjordbær Fragaria vesca kan forekomme. Blåveis Hepatica nobilis kan finnes, men svært spredt. Store skogsmoser preger bunnsjiktet der furumose Pleurozium schreberi og krussigd Dicranum polysetum er karakteristiske arter, men også Hylocomium splendens og andre sigdmoser Dicranum spp. inngår. I tillegg kommer mer kalkkrevende arter inn, for eksempel storkransmose Hylocomiadelphus triquetrus. Der hvor gran Picea abies forekommer naturlig er dette ofte en barblandingsskog, som varierer fra grandominans med konstant innslag av furu Pinus sylvestris til mer likeverdig blanding av de to. Innslag av eik Quercus robur forekommer i boreonemoral sone. Utenfor granas utbredelsesområde, inngår oftest furu- og/eller bjørk i tresjiktet, opp mot fjellet ren bjørkeskog.

  • Identifisering

    Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og svakt konvekse terrengformer. Glenner har ofte med grønn til grønn-brunlig farge i fargefoto. Ellers varierer farge og tekstur med dominerende treslag og tresjiktstetthet. Granskog gir mørk grønn farge som lysner med økende andel løvtrær. Fargen mer lys grønn i løvskog, og grønn-grå i furuskog. Tekstur ofte varierende. Tekstur og farge ofte konsistent innen regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten forekommer over hele landet fra boreonemoral til nordboreal sone.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TB01-M005-02, TB01-M005-04, TB01-M005-06 og TB01-M005-08.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Tilsvarer svak bærlyng-lågurtskog og den fattigste delen av bærlyng-lågurtskog i NiN 2.3, det vil si basistrinn fra svak intermediær til litt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_def).

KA_def, UF_cd, VM_0a

Bakkestuen, V., Aarrestad, P. A., Stabbetorp, O. E., Erikstad, L. og Eilertsen, O. (2010). Vegetation composition, gradients and environment relationships of birch forest in six reference areas in Norway. – Sommerfeltia, 33, 1-226.
Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.
Økland, R. H. og Eilertsen, O. (1993). Vegetation-environment relationships of boreal coniferous forests in the Solhomfjell area, Gjerstad, S Norway. – Sommerfeltia, 16, 1-254.