Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fastmarksskogsmark chevron_right Frisk kalkskog

Frisk kalkskog

map TB01-M005-03

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter frisk og kalkrik skogsmark med forekomst av klart kalkkrevende arter.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Kartleggingsenheten består oftest av forholdsvis skyggefulle skoger preget av urter og gress. Skogbunnen har varierende mosedekning med innslag av klart kalkkrevende arter. På god bonitet kan tett tresjikt som slipper lite lys ned til bakken begrense undervege¬tasjonen, slik at skogbunnen dels kan bli dekket av mye barnåler eller løvstrø. Enheten opptrer også på mer eller mindre grunnlendt mark, som gir vegetasjonen bedre kontakt med mineraljorden. Gran er trolig vanligst i tresjiktet med spredte innslag av løvtrær, også edelløvtrær innenfor deres utbredelsesområde. Bjørkeskog dominerer store arealer i nordboreal sone og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu være dominant. I boreonemoral sone finnes alle overganger til ren edelløvskog på de klimatisk gunstigste lokalitetene.

Kartleggingsenheten kan være temmelig artsrik, ofte mer gress- og urterik enn lyngdominert, men innslag av blåbærVaccinium myrtillus, mer spredt tyttebær Vaccinium vitis-idaea forekommer også. Den skilles fra lågurtskog ved forekomst av kalklågurtindikatorer. Blåveis Hepatica nobilis har optimum i denne skogtypen, og har gjerne rike forekomster, mens den opptrer mye mer spredt i TB1-M005-02. Ellers er det gjerne innslag av sterkt kalkkrevende planter. Best karakteriseres enheten av en rekke kalkkrevende barskogs-sopper. Kartleggingsenheten kan være sterkt mosedominert, gjerne etasjemose Hylocomium splendens, blanksigd Dicranum majus og andre store skogsmoser, og med innslag av kalkkrevende arter, som moldmoser og fagermoser. Framstikkende kalkrike bergknauser med moseflora typisk for kalkrike berg indikerer også TB01-M005-03. Den forekommer på kalkrik berggrunn, under ulike eksposisjons- og helningsforhold. Jordsmonnet kjennetegnes av et brunjordsprofil, som holder en relativt stabil fuktighet. Jordsmonnet er kjennetegnet av et brunjordsprofil som holder en relativt stabil, frisk fuktighet. På kalkrik grunn med tykt humuslag erstattes TB01-M005-03 av skogsmarkstyper med lavere realisert KA-trinn.

  • Identifisering

    Forekommer i alle terrengposisjoner, både i flatt, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner og opplendte, ofte grunnlendte partier. Dominerende treslag og tresjiktstetthet er styrende for gjenkjenning i flyfoto, tekstur er varierende, kan være ujevn. Mørkt grønn farge i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Lysere grønn farge i skog-glenner (ikke i skygge) i flyfoto. Tekstur og farge ofte konsistent innen regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    Forekommer over hele landet, fra boreonemoral til nordboreal sone. De mest kalkrike utformingene er begrenset til de aller mest kalkrike områder, særlig det geologiske Oslofeltet samt Nord-Trøndelag-Nordland.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette gjelder typisk TB01-M005-02 og TB01-M005-06.

Tilsvarer kalklågurtskog og den rikeste delen av lågurtskog i NiN 2.3, det vil si basistrinn fra temmelig til ekstremt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_ghi).

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om regional variasjon.

Bjørndalen, J.E. 1981. Classification of basiphilous pine forests in Telemark, SE Norway: a numerical approach. – Nordic Journal of Botany 1: 665-670.
Bjørndalen, J.E. 1980. Phytosociological Studies of Basiphilous Pine Forests in Greenland, Telemark, SE Norway. – Norwegian Journal of Botany 27: 139-161.
Bjørndalen, J.E. 1985. Some synchorological aspects of basiphilous pine forests in Fennoscandia. – Vegetatio 59: 211-224.
Bjørndalen, J.E. og Brandrud, T.E. 1989. Verneverdige kalkfuruskoger. Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge. – Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim.
Brandrud, T.E. og Bendiksen, E. 2018. Fagrunnlag for kalkbarskog. – NINA Rapport 1513: 1-89.
Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.