Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fastmarksskogsmark chevron_right Lågurtskog

Lågurtskog

map TB01-M005-02

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter frisk og middels kalkrik skogsmark med innslag av intermediære og svakt kalkkrevende arter.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TB01-M005-02 omfatter oftest skyggefulle skoger med blåbærdominans og en del urter, gress og moser som er mer kalkkrevende enn artene i TB01-M005-01 Blåbærskog. Typisk er et sammenhengende mosedekke i bunnen og enheten kan også ha forekomst av småbregner. Arealmessig viktigst er granskog med sparsomt innslag av boreale løvtrær. I boreonemoral sone er typen også representert ved eikeskog og mer sjelden bøkeskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i nordboreal sone og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu Pinus sylvestris være dominant i tresjiktet.

Feltsjiktet omfatter et begrenset antall arter med blåbær Vaccinium myrtillus og dens følgearter fra blåbærskogen inkludert småbregne­r, samt noe mer kalkkrevende arter som skogsvever Hieracium murorum agg., gjøkesyre Oxalis acetosella, legeveronika Veronica officinalis og skogfiol Viola riviniana. I tillegg kan det komme inn spredte forekomster av noe mer kalkkrevende arter i de rikeste utformingene (basistrinn litt kalkrik LM-KA_f), som for eksempel fingerstarr Carex digitata, markjordbær Fragaria vesca og lundrapp Poa nemoralis, men da typisk med lav mengde. Blåveis Hepatica nobilis kan forekomme, men kun med spredte forekomster. Kartleggingsenheten kan ha høy mosedekning i bunnsjiktet, ofte mye Hylocomium splendens og blanksigd Dicranum majus. TB01-M005-02 forekommer på litt mer kalkrik berggrunn enn TB01-M005-01, og under ulike eksposisjons- og helningsforhold. Jordsmonnet kjennetegnes vanligvis av en podsolprofil, øverst med humuslag av moder-typen, som er en overgangsform mellom råhumus og mold, og som holder en relativt stabil fuktighet.

  • Identifisering

    Kartleggingsenheten forekommer i alle terrengposisjoner, men er mer frekvent i flate, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner enn i opplendte, grunnlendte partier. Dominerende treslag og tresjiktstetthet er styrende for gjenkjenning i flyfoto, mens tekstur er varierende. Fargen er mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Tekstur og farge er ofte konsistent innen regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    TB01-M005-02 forekommer i hele landet under skoggrensa, det vil si fra boreonemoral til nordboreal sone og fra sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, det vil si TB01-M005-01, TB01-M005-03 og TB01-M005-05.

Tilsvarer svak lågurtskog og den fattigste delen av lågurtskog i NiN 2.3, det vil si basistrinn fra svak intermediær til litt kalkrik langs kalkinnhold-gradienten (LM-KA_def).

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om regional variasjon.

Bakkestuen, V., Aarrestad, P. A., Stabbetorp, O. E., Erikstad, L. og Eilertsen, O. (2010). Vegetation composition, gradients and environment relationships of birch forest in six reference areas in Norway. – Sommerfeltia, 33, 1-226.
Kielland-Lund, J. (1981). Die Waldgesellschaften SO-Norwegens. – Phytocoenologia, 9, 53-250.
Økland, R. H. og Eilertsen, O. (1993). Vegetation-environment relationships of boreal coniferous forests in the Solhomfjell area, Gjerstad, S Norway. – Sommerfeltia, 16, 1-254.
Økland, T. (1996). Vegetation-environment relationships of boreal spruce forests in ten monitoring reference areas in Norway. – Sommerfeltia, 22, 1-349.
Økland, T., Halvorsen, R., Lange, H., Nordbakken, J.-F. og Clarke, N. (2023). Climate change drives substantial decline of understorey species richness and abundance in Norway spruce forests during 32 years of vegetation monitoring. – Journal of Vegetation Science 34: e13191.