Blåbærskog

Kartleggingsenheten omfatter oftest skyggefulle skoger sterkt preget av blåbærdominans. Den forekommer på kalkfattig berggrunn under ulike eksposisjons- og helningsforhold. Ofte forekommer enheten litt nede i hellinger, i motsetning til tørrere skogtyper som kan dominere på rygger og forhøyninger i terrenget. Jordsmonnet kjennetegnes av et velutviklet podsolprofil med råhumuslag øverst, som har en relativt stabil og frisk fuktighet (LM-UF_ab). Feltsjiktet inneholder et begrenset antall arter med dominans av lyngarter, særlig blåbær Vaccinium myrtillus, og med smyle Avenella flexuosa, skogstjerne Lysimachia europaea, maiblom Maianthemum bifolium, tyttebær Vaccinium vitis-idaea og noen få andre nøysomme arter. Fravær av mer kalkkrevende arter (LM-KA_def og rikere) skiller enheten fra mer kalkrike skogtyper. Typisk er et sammenhengende mosedekke i bunnen dominert av store skogsmoser som blant annet blanksigd Dicranum majus og etasjemose Hylocomium splendens. I tresjiktet er gran Picea abies med spredte innslag av boreale løvtrær som rogn Sorbus aucuparia og selje Salix caprea vanlig. I boreonemoral sone er kartleggingsenheten også representert med eikeskog og bøkeskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i nordboreal sone og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu Pinus sylvestris være dominant.

• Identifisering

  Enheten forekommer i alle terrengposisjoner, men mer frekvent i flate, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner enn i opplendte, mer grunnlendte partier. Dominerende treslag og tresjiktstetthet er styrende for gjenkjenning i flyfoto, tekstur varierende. Fargen er mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Tekstur og farge er ofte konsistent innen regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Blåbærskog forekommer i hele landet under skoggrensa, det vil si fra boreonemoral til nordboreal sone og fra sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon. Dette er den vanligste vegetasjonstypen registrert i Landsskogstakseringen. Arealet av kartleggingsenheten avtar i svakt kontinental seksjon.

• Variasjon

  På litt mer næringsrik grunn samt i mer oseaniske og fjellnære strøk kan også småbregner forekomme i enheten (basistrinn KA_c). Innslaget av oseaniske arter øker mot oseaniske deler av landet, spredt også i baklier i humide åstrakter på Østlandet. Arter som bjørnekam Blechnum spicant, skrubbær Chamaepericlymenum suecicum, kystjamnemose Plagiothecium undulatum og kystkransmose Rhytidiadelphus loreus er typisk. På Sørlandet og Vestlandet er furu vanlig i tresjiktet, på Sørlandet også eik Quercus spp. I nordboreal sone øker innslaget av fjellarter, for eksempel blålyng Phyllodoce caerulea, og bjørk Betula pubescens er vanlig innslag i tresjiktet. På hogstflater dominerer ofte smyle Avenella flexuosa.

• Forvekslingsenheter

  Blåbærskog kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette gjelder TB01-M005-02 og TB01-M005-04.

• Relasjon til NiN 2.3

  Samme enhet som i NiN 2.3, men basistrinn svært kalkfattig KA_a er ikke inkludert i NiN 3.0.