Blåbærskog

TB01-M005-01 er oftest skyggefulle skoger sterkt preget av blåbærdominans. Feltsjiktet omfatter et begrenset antall arter med dominans av lyngarter, særlig blåbær Vaccinium myrtillus, og med smyle Avenella flexuosa, skogstjerne Lysimachia europaea, maiblom Maianthemum bifolium tyttebær Vaccinium vitis-idaea, og noen få andre nøysomme arter. Typisk er et sammenhengende mosedekke i bunnen dominert av store skogsmoser som blant annet blanksigd Dicranum majus og etasjemose Hylocomium splendens. I tresjiktet er gran Picea abies med spredte innslag av boreale løvtrær som rogn Sorbus aucuparia og selje Salix caprea vanlig. I boreonemoral sone er kartleggingsenheten også representert med eikeskog og bøkeskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i nordboreal sone og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu Pinus sylvestris være dominant.

TB01-M005-01 Blåbærskog forekommer på kalkfattig berggrunn under ulike eksposisjons- og helningsforhold. Ofte forekommer enheten litt nede i hellinger, i motsetning til tørrere skogtyper som kan dominere på rygger og forhøyninger i terrenget. Jordsmonnet kjennetegnes av et velutviklet podsolprofil med råhumuslag øverst, som har en relativt stabil og frisk fuktighet.

• Identifisering

  Enheten forekommer i alle terrengposisjoner, men mer frekvent i flate, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner enn i opplendte, mer grunnlendte partier. Dominerende treslag og tresjiktstetthet er styrende for gjenkjenning i flyfoto, tekstur varierende. Fargen er mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Tekstur og farge er ofte konsistent innen regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Blåbærskog forekommer i hele landet under skoggrensa, det vil si fra boreonemoral til nordboreal sone og fra sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon. Dette er den vanligste vegetasjonstypen registrert i Landsskogstakseringen. Arealet av kartleggingsenheten avtar i svakt kontinental seksjon.

• Variasjon

  På litt mer næringsrik grunn samt i mer oseaniske og fjellnære strøk kan også småbregner forekomme i enheten (basistrinn KA_c). Innslaget av oseaniske arter øker mot oseaniske deler av landet, spredt også i baklier i humide åstrakter på Østlandet. Arter som bjørnekam Blechnum spicant, skrubbær Chamaepericlymenum suecicum, kystjamnemose Plagiothecium undulatum og kystkransmose Rhytidiadelphus loreus er typisk. På Sørlandet og Vestlandet er furu vanlig i tresjiktet, på Sørlandet også eik Quercus spp. I nordboreal sone øker innslaget av fjellarter, for eksempel blålyng Phyllodoce caerulea, og bjørk Betula pubescens er vanlig innslag i tresjiktet. På hogstflater dominerer ofte smyle Avenella flexuosa.

• Forvekslingsenheter

  Blåbærskog kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette gjelder TB01-M005-02 og TB01-M005-04.