Intermediær til litt kalkrik fjell-lavhei og -lynghei

NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside er en vanlig hovedtype i lavalpin sone i fjellet og Arktis som dekker store arealer. Den omfatter det økologiske rommet mellom rabber og snøleier langs den topografisk styrte rabb-snøleiegradienten. I mellomalpin sone (MA) avløses fjell-lynghei gradvis av TA03-04 Arktisk alpin grasmark, men den kan gå litt opp i nedre del av mellomalpin sone. Langs rabb-snøleiegradienten finnes en karakteristisk vegetasjonssonering som er betinget av snøens årvisse fordeling i terrenget. Framherskende vindretning varierer lite mellom år, slik at snøen fordeler seg i terrenget på omtrent samme måte hvert år. Rabber mangler stabilt snødekke om vinteren og er sterkt vindutsatte, mens snøen samler seg i snøleier nederst i soneringen der redusert vekstsesong begrenser artenes forekomst. I NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside gir stabilt snødekke beskyttelse mot sterk vindpåvirkning og lav temperatur om vinteren. Samtidig smelter snøen tidlig slik at vekstsesongen blir relativt lang. Vegetasjonen består av flerårige planter ofte med tydelig innslag av busker og dvergbusker (lyngarter, dvergbjørk, viere og einer).

Kartleggingsenheten forekommer i alpine soner på intermediær til litt kalkrik mark, som også er intermediær til svært tørkeutsatt (LM-KA_def, LM-UF_defg). Den består av dvergbusker og lyngarter sammen med litt kalkkrevende urter og gress i feltsjiktet. Ofte øker urter og gress i mengde, mens lyngarter avtar ettersom jordsmonnets kalkinnhold øker. Bunnsjiktet er mose- og lavdominert og lav øker i betydning i de tørre lavhei-utformingene. Lav øker også i betydning i kontinentale områder. Kartleggingsenheten ligger som regel høyere opp i soneringen mot rabbene langs rabb-snøleiegradienten og påvirkes derfor mer av vindslitasje og uttørking enn typisk leside. Klart kalkkrevende arter (LM-KA_ghi) mangler, men arter fra mer kalkfattige enheter kan inngå. Kartleggingsenheten kan også inneholde tørkeutsatt fuktmark, det vil si mark som mesteparten av tiden er fuktig, men ikke våt. Innslag av fuktmarksarter og bunnsjikt med moser, spredt blant annet torvmoser Sphagnum spp., er typisk. Kartleggingsenheten kan ha en del arter felles med NA-TH01 Avskoget hei og NA-TB01 Fastmarksskog på tilsvarende basistrinn, men disse typene forekommer under den klimatiske skoggrensen. Kartleggingsenheten skiller seg også fra disse ved et sterkere innslag av fjellarter.

• Identifisering

  Oftest grønn farge i flyfoto, men kan bli rødgrønn ved mye røsslyng og brungrønn ved mye krekling. Forekomst av stein eller blokk gir et lysere preg i flyfoto. Lavhei har oftest lyse arealer i flyfoto, og som regel spraglete tekstur på grunn av finveksling mellom lav og lyngdominerte arealer. Forekomst av stein eller blokk forsterker det lyse preget i flyfoto. Fuktheitypen er vanligvis lys brun i flyfoto, men kan være mørk grønn også. Den kan utgjøre store arealer i nedbørrike fjellstrøk, som regel i hellende til flatt terreng. Kartleggingsenheten er vanlig forekommende i lavalpin sone, gjerne i hellende terreng. Ofte jevn tekstur i flyfoto. Tekstur og farge konsistent innen regioner, men tekstur og til dels farge varierer svært mye mellom ulike flyfotoserier.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten finnes i lavalpin (LA) sone i store deler av landet. Fuktmarkstypen er trolig mest utbredt i nedbørrike strøk i fjellkjeden.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TA03-M020-02, TA03-M020-04 og TA03-M020-06. Den kan også ha likhetstrekk med TH01 Avskoget hei og eng, men denne enheten finnes ikke over klimatisk skoggrense. I øvre del av lavalpin sone kan det forekomme overganger mot TA04 Arktisk alpin grasmark.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten inngår i T3-E-5 og delvis i T3-E-6 i NiN 2.