Kartleggingsenheten består av åpen hei- og engpreget vegetasjon på kalkfattig og fuktig fastmark i fjellet. Den omfatter midtre deler av rabb-snøleiegradienten og er ikke betinget av sterk vindpåvirkning som på rabber, eller langvarig snødekke i snøleier.
NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside er en vanlig hovedtype i lavalpin (LA) sone i fjellet og Arktis som dekker store arealer. Den omfatter det økologiske rommet mellom rabber og snøleier langs den topografisk styrte rabb-snøleiegradienten. I mellomalpin sone (MA) avløses enheten av TA03-04 Arktisk alpin grasmark. Langs rabb-snøleiegradienten finnes en karakteristisk vegetasjonssonering som er betinget av snøens årvisse fordeling i terrenget. Framherskende vindretning varierer lite mellom år, slik at snøen fordeler seg i terrenget på omtrent samme måte hvert år. Rabber mangler stabilt snødekke om vinteren og er sterkt vindutsatte, mens snøen samler seg i snøleier nederst i soneringen der redusert vekstsesong begrenser artenes forekomst. I NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside gir stabilt snødekke beskyttelse mot sterk vindpåvirkning og lave temperaturer om vinteren. Samtidig smelter snøen tidlig slik at vekstsesongen blir relativt lang. Vegetasjonen består av flerårige planter ofte med tydelig innslag av busker og dvergbusker (lyngarter, dvergbjørk, viere og einer).
Kartleggingsenheten forekommer i fjellet på kalkfattig fuktmark (LM-KA_bc, LM-VM_bc), som også er noe tørkeutsatt (LM-UF_de). Arter tilpasset kalkfattig mark preger derfor kartleggingsenheten, mens mer kalkkrevende arter mangler. Miljøvariabelen LM-VM Vannmetning skiller mellom veldrenert og fuktig mark, det vil si mark som mesteparten av tiden er fuktig, men ikke våt. Innslag av fuktmarksarter skiller enheten fra TA03-M005-04 Kalkfattig fjell-lynghei. Den består ellers av dvergbusker og lyngarter sammen med lite næringskrevende urter og gress i feltsjiktet. Bunnsjiktet inneholder moser, og spredt kan torvmoser Sphagnum spp. inngå, mens lav er uten betydning. Typiske arter er furutorvmose Sphagnum capillifolium og storbjørnemose Polytrichum commune*. Kartleggingsenheten er trolig mest utbredt i nedbørrike strøk i fjellkjeden. Den kan ha en del arter felles med NA-TH01 Avskoget hei og NA-TB01 Fastmarksskog på tilsvarende basistrinn, men disse typene forekommer under den klimatiske skoggrensen. Kartleggingsenheten skiller seg også fra disse ved et sterkere innslag av fjellarter.
-
Identifisering
Vanligst som lys brun i flyfoto, men kan være mørk grønn også. Kan utgjøre store arealer i nedbørrike fjellstrøk, som regel i hellende til flatt terreng.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes i lavalpin sone (LA), og er trolig mest utbredt i nedbørrike strøk i fjellkjeden.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TA03-M005-15 og TA03-M005-04. Den kan også ha likhetstrekk med TH01-M005-12, men denne enheten finnes ikke over klimatisk skoggrense.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten omfatter fuktmarksutforminger av T3-C-2 i NiN 2, det vil si med basistrinn VM_bc.
KA_bc, UF_de, VM_bc
Dahl E (1957) Rondane: mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1956: 3: 1-374.
Nordhagen R (1928) Die Vegetation und Flora des Sylenegebietes. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1927: 1: 1-612.
Nordhagen R (1943) Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. Bergens Museums Skrifter 22: 1-607.
Økland RH og Bendiksen E (1985) The vegetation of the forest-alpine transition in the Grunningsdalen area, Telemark, SE Norway. Sommerfeltia 2: 1-224.