Kartleggingsenheten består av åpen engpreget vegetasjon på noe kalkrik og frisk fuktmark, som i tillegg er kildevannspåvirket i fjellet. Den omfatter midtre deler av rabb-snøleiegradienten og er ikke betinget av sterk vindpåvirkning som på rabber, eller langvarig snødekke i snøleier.
NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside er en vanlig hovedtype i lavalpin (LA) sone i fjellet og Arktis som dekker store arealer. Den omfatter det økologiske rommet mellom rabber og snøleier langs den topografisk styrte rabb-snøleiegradienten. I mellomalpin sone (MA) avløses enheten av TA03-04 Arktisk alpin grasmark. Langs rabb-snøleiegradienten finnes en karakteristisk vegetasjonssonering som er betinget av snøens årvisse fordeling i terrenget. Fremherskende vindretning varierer lite mellom år, slik at snøen fordeler seg i terrenget på omtrent samme måte hvert år. Rabber mangler stabilt snødekke om vinteren og er sterkt vindutsatte, mens snøen samler seg i snøleier nederst i soneringen der redusert vekstsesong begrenser artenes forekomst. I NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside gir stabilt snødekke beskyttelse mot sterk vindpåvirkning og lave temperaturer om vinteren. Samtidig smelter snøen tidlig slik at vekstsesongen blir relativt lang. Vegetasjonen består av flerårige planter ofte med tydelig innslag av busker og dvergbusker (lyngarter, dvergbjørk, viere og einer).
Kartleggingsenheten forekommer i lavalpin sone på intermediær til litt kalkrik og frisk fuktmark (LM_KA_def, LM-VM_bc). Arter tilpasset litt kalkrik mark preger derfor kartleggingsenheten, mens svært kalkkrevende arter mangler. Miljøvariabelen LM-VM Vannmetning skiller mellom veldrenert og fuktig mark, det vil si mark som mesteparten av tiden er fuktig, men ikke våt. Frisk, nokså kalkrik fuktmark tilføres oftest grunnvann med kildevannsegenskaper. Det innebærer stabil tilførsel med friskt og nokså mineralrikt vann. Innslag av arter som begunstiges av kildevannstilførsel skiller enheten fra TA03-M005-02 Intermediær til litt kalkrik leside. På nokså kalkrik mark (LM_KA_def) kalles enheten storbregne-fjelleng fordi store bregner som fjellburkne Athyrium distentifolium og andre relativt næringskrevende høyvokste arter er typisk for enheten. Den krever derfor et stabilt og tykt snødekke om vinteren. Bunnsjiktet preges av moser. Kartleggingsenheten er nokså vanlig i bekkedaler, langs bekker og nedenfor kilder. Her er det gjerne også et busksjikt med ulike vierarter. Kartleggingsenheten kan ha en del arter felles med NA-TH01 Avskoget hei og NA-TB01 Fastmarksskog på tilsvarende basistrinn, men disse typene forekommer under den klimatiske skoggrensen. Kartleggingsenheten skiller seg også fra disse ved et sterkere innslag av fjellarter.
-
Identifisering
Forekommer i hellende terreng.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes i lavalpin sone (LA; O3-OC), ofte i bekkedaler, langs bekker og nedenfor kilder.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TA03-M005-13, TA03-M005-15 og TA03-M005-02. Den kan også ha likhetstrekk med TH-M005-10, men denne enheten finnes ikke over klimatisk skoggrense.
Kartleggingsenheten omfatter T3-C-13 og basistrinn KA_f i T3-C-14 i NiN 2.