Kalkfattig fjell-lavhei

NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside er en vanlig hovedtype i lavalpin sone i fjellet og Arktis som dekker store arealer. Den omfatter det økologiske rommet mellom rabber og snøleier langs den topografisk styrte rabb-snøleiegradienten. I mellomalpin sone (MA) avløses fjell-lavhei gradvis av TA03-04 Arktisk alpin grasmark, men de mest uttørkingstolerante fjell-lavheiene kan gå opp til øvre del av mellomalpin sone. Langs rabb-snøleiegradienten finnes en karakteristisk vegetasjonssonering som er betinget av snøens årvisse fordeling i terrenget. Framherskende vindretning varierer lite mellom år, slik at snøen fordeler seg i terrenget på omtrent samme måte hvert år. Rabber mangler stabilt snødekke om vinteren og er sterkt vindutsatte, mens snøen samler seg i snøleier nederst i soneringen der redusert vekstsesong begrenser artenes forekomst. I NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside gir stabilt snødekke beskyttelse mot sterk vindpåvirkning og lave temperaturer om vinteren. Samtidig smelter snøen tidlig slik at vekstsesongen blir relativt lang. Vegetasjonen består av flerårige planter ofte med tydelig innslag av busker og dvergbusker (lyngarter, dvergbjørk, viere og einer).

Kartleggingsenheten forekommer i alpine soner på kalkfattig og temmelig til svært tørkeutsatt mark (LM-KA_bc, LM-UF_fg), gjerne opp mot rabber og på mer avblåste flater med mer ustabilt snødekke enn i leside og fjell-lynghei. Den består av tørketålende dvergbusker og lyngarter sammen med lite næringskrevende urter og gress i feltsjiktet. Bunnsjiktet er lavdominert med innslag av tørketålende moser. På grunn av høyere uttørkingsfare er forekomst av tørketålende arter, blant annet lav høyere enn i TA03-M005-04 Kalkfattig fjell-lynghei og TA03-M005-01 Kalkfattig leside. Lav øker i betydning i kontinentale områder. Kartleggingsenheten forekommer i øvre deler av rabbe- snøleiegradienten og grenser nedad mot fjell-lynghei, og oppover mot rabber. Den har derfor tynnere snødekke som gir mindre beskyttelse mot vind og lave temperaturer enn leside og fjell-lynghei. Tidlig snøsmelting og god drenering kombinert med sterk vind, gir liten markfuktighet og lang vekstsesong. Lavmatter og krypende dvergbusker er derfor ganske typisk for kartleggingsenheten. Kartleggingsenheten skilles fra rikere fjell-lavheier ved å mangle kalkindikatorer og mot fjell-lynghei ved forekomst av svært tørketolerante arter. Intermediære og mer kalkkrevende arter mangler. Kartleggingsenheten kan ha noen arter felles med NA-TH01 Avskoget hei og NA-TB01 Fastmarksskog på tilsvarende basistrinn, men disse typene forekommer under den klimatiske skoggrensen. Kartleggingsenheten skiller seg også fra disse ved et sterkere innslag av fjellarter.

• Identifisering

  Oftest lyse arealer i flyfoto, og som regel spraglete tekstur på grunn av finveksling mellom lav og lyngdominerte arealer. Forekomst av stein eller blokk forsterker det lyse preget i flyfoto. Svært vanlig forekommende i lavalpin sone. Kan danne store sammenhengende arealer der topografien tillater det. Tekstur og farge konsistent innen regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten finnes i lavalpin sone (LA) i store deler av landet.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TA03-M005-04 og TA03-M005-09. Den kan også forveksles med TD06-M005-01, og den kan ha likhetstrekk med TH01-M005-07, men denne enheten finnes ikke over klimatisk skoggrense.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten tilsvarer T3-C-3 i NiN 2.