Kartleggingsenheten består av gressdominert spredt vegetasjon på tørr jord med saltanriking i øvre jordlag. Den forekommer i kontinentale områder på Svalbard, og har tørt jordsmonn med høy pH. Oppadgående vannstrøm medfører saltanriking i øvre del av jordsmonnet.
Kartleggingsenheten kjennetegnes ved spredt gressdominert vegetasjon på jordsmonn preget av saltanriking i jordoverflaten og svært høy pH. De spesielle forholdene kommer av et svært tørt klima, anslagsvis under 100 mm årsmiddelnedbør, som først og fremst finnes i klart kontinentale områder (C2) i indre fjordstrøk rundt Wijdefjorden på Svalbard. Sterke fallvinder og regnskygge bidrar også til tørt klima. De tørre forholdene medfører oppadgående vanntransport med saltanriking nær jordoverflaten. Dette resulterer i svært høy pH i jordoverflaten, over 8,5. Verdier opp til 10,5 er målt (LM-KA_j saltanriket). Saltanriket mark er typisk for aride områder i verden og naturtypen er tidligere kalt arktisk steppe (Elvebakk & Nilsen 2002). Vegetasjonen er dominert av gresslignende arter, og moser og lav som ellers er vanlige i Arktis, mangler. TA03-M005-07 Saltanriket ekstremrik fjell-lynghei er noe mindre vindeksponert og mindre tørkeutsatt enn TA03-M005_11 Saltanriket ekstremrik fjell-lav og den mest ekstreme TD06-M005-04 Saltanriket ekstremrik rabbe på konvekse rygger med sterk vindpåvirkning og ustabilt snødekke om vinteren. Vegetasjonen er spredt og gressdominert med flere arter felles for kartleggingsenhetene. Eksempler er tuemure Potentilla pulchella, grussaltgras Puccinellia angustata, med innslag av strirapp Poa hartzii og svalbardsaltgras Puccinellia svalbardensis. Typiske arter på mindre vindeksponerte steder (TA03-M005-07 Saltanriket ekstremrik fjell-lynghei) er av polarrødsvingel Festuca rubra ssp. richardsonii og purpurkarse Braya purpurascens.
-
Identifisering
Ofte mørke overflater, men sterk saltanrikning i overflaten kan gi et noe lysere preg med spraglete tekstur i flyfoto.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes i klart kontinentale (C2) områder på Svalbard, først og fremst i indre fjordstrøk rundt Wijdefjorden på Svalbard.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med TA03-M005-11 og TD06-M005-04.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten omfatter grunntype T10-1 i NiN 2, det vil si basistrinn VI_0 i T10-C-1. Den inneholder basistrinn UF_de, mens TA03-M005-11 inneholder UF_fg.
KA_j, UF_de, VM_0a
Eidesen PB, Arnesen G, Elven R og Søli G (2018) Kartlegging av Ringhorndalen, Wijdefjorden: en uutforsket arktisk oase. Svalbards miljøvernfond, Longyearbyen.
Elvebakk A og Nilsen L (2002) Indre Wijdefjorden med sidefjordar: eit botanisk unikt steppeområde. Rapport til Sysselmannen på Svalbard. Universitetet i Tromsø, Tromsø.