Kalkfattig åpen grunnlendt mark

Kartleggingsenheten omfatter naturlig åpen, grunnlendt og kalkfattig mark under skoggrensa. Den dekker vanligvis lite areal, typisk som relativt smale overgangssoner mellom NA-TA01 Nakent berg og NA-TB01 Fastmarksskogsmark. Kartleggingsenheten forekommer oftest langs kysten eller på eksponerte strekninger langs store innsjøer. Her hindrer grunt jordsmonn, tørkeutsatthet, sterk vindeksponering og saltsprut varig forekomst av trær. Langsom primær suksesjon etter landheving bidrar også til at jordsmonnutviklingen på berg foregår langsomt. Kartleggingsenheten opptrer derfor ofte i mosaikk med NA-TA01 Nakent berg. Enheten kan også forekomme på berghyller og andre grunt jorddekte arealer i tilknytning til nakent berg, og i åpninger i skog på steder der sammenhengende løsmassedekke mangler.

Artssammensetningen preges av temmelig tørketolerante, lyselskende arter. Vegetasjonen er dominert av lyngarter, sammen med lite næringskrevende og lavvokste urter og gress. Spredte busker kan også inngå. Oftest er både feltsjikt og bunnsjikt glissent med en del naken jord og berg i dagen. Enheten er tørkeutsatt og omfatter både åpen grunnlendt lyngmark og lavmark, og bunnsjiktet preges av tørketolerante moser og lav. I tørre utforminger kan kortlevde arter som drar nytte av høyere fuktighet tidlig i vekstsesongen, slik som for eksempel vårbendel Spergula morisonii inngå, sammen med sukkulente arter. Fuktmarkstypen kan forekomme særlig i oseaniske områder med høy og hyppig nedbør. Her kan fuktmarksarter også forekomme på grunnlendt mark. Eksempler er rome Narthecium ossifragum, klokkelyng Erica tetralix, blåtopp Molinia caerulea og bjørneskjegg Trichophorum cespitosum. I sør opptrer ofte hundekvein Agrostis canina, småsmelle Atocion rupestre og kornstarr Carex panicea sammen.

Forekomst av jordboende karplantearter skiller enheten fra nakent berg der kun steinboende lav og moser kan forekomme. Lyngarter som røsslyng Calluna vulgaris og tyttebær Vaccinium vitis-idaea kan dominere og artssammensetningen bærer mindre preg av arter som foretrekker semi-naturlig mark enn i NA-TK01 semi-naturlig eng, selv om en del arter også er felles.

• Identifisering

  Typisk små arealer eller smale soner, gjerne i overganger mellom skog og berg i dagen. Ofte i mosaikk med nakent berg, men kan danne større sammenhengende arealer i kyststrøk. Ofte brun eller mørkt grønn i flyfoto, mer rødbrun farge ved innslag av røsslyng, men lysebrun ved tidlige eller seine fotoopptak (på grunn av gressdekke). Grå til hvit farge i flyfoto ved dominans av lav, og da gjerne jevn tekstur. Tekstur og farge konsistent innen regioner, men tekstur og til dels farge varierer svært mye mellom ulike flyfotoserier.

• Utbredelse og forekomst

  Utbredelse og forekomst mangelfullt kjent, men kartleggingsenheten forekommer trolig spredt i store deler av landet under skoggrensen, fra boreonemoral til nordboreal sone (BN-NB), og fra sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon (O3-C1). Forekomst av fuktmarkstypen er sterkt klima-avhengig og i sterkt og klart oseanisk seksjon (O3 og O2) i midtfjordsregionen langs vestkysten av Norge dekker fuktmarkstypen store arealer. Kartleggingsenheten forekommer der nakent berg møter skogsmark først og fremst langs kysten og langs store innsjøer på eksponerte steder og på steder der sammenhengende løsmassedekke mangler. Kalkfattig åpen grunnlendt mark er vanlig i deler av landet med harde, isskurte grunnfjellsbergarter, for eksempel i Østfold og indre deler av Agder og Telemark.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles først og fremst med TA02-M020-02. Grensen mot NA-TA01 Nakent berg trekkes der det er nok jord til at karplanter kan forekomme. Den smale sonen med NA-TA02 Åpen grunnlendt mark som naturlig finnes mellom NA-TA01 Nakent berg og NA-TH01 Avskoget hei og eng, skal tilordnes NA-TH01 av praktiske grunner. Årsaken er at det ikke er mulig å trekke noen grense mellom en smal, naturlig åpen kant (NA-TA02) og et avskoget område (NA-TH01).

  NA-TA02 Åpen grunnlendt mark skilles fra NA-TK01 semi-naturlig eng ved at sistnevnte type holdes åpen ved hevd (rydding av busker og trær, slått og beite), mens åpen grunnlendt mark ikke gror igjen med trær på grunn av for grunnlendt mark. Forekomst av dypere jord i et område med åpen mark er derfor en indikasjon på hevd. Et område som nesten bare inneholder grunnlendt mark er sjelden ryddet og hevdet gjennom lang tid. Fordi et helt område som for eksempel beites, vil få et visst hevdpreg, er det en fast regel at all jorddekt mark fram til grensa mot nakent berg i et område med hevdpreg skal tilordnes den e hovedtypen. Et område skal altså tilordnes NA-TA02 Åpen grunnlendt mark når beitetrykket er eller har vært for lavt til at artssammensetningen har fått klart preg av arter som foretrekker eller krever semi-naturlig mark, og til NA-TK01 semi-naturlig eng når artssammensetningen har et tydelig beitepreg og/eller det finnes opplysninger om at rydding er eller har vært en forutsetning for at området er åpent.

  Samme regel ligger til grunn for avgrensing mot NA-TK03 Kystlynghei. Soner med åpen grunnlendt mark mellom kystlynghei og nakent berg tilordnes kystlynghei.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten inngår i T2-E-1 i NiN 2.