Temmelig til ekstremt kalkrik grunnlendt åpen fukt-lyngmark

Kartleggingsenheten består av naturlig åpen, grunnlendt og temmelig til ekstremt kalkrik mark under den klimatiske skoggrensen. Den er preget av svært kalkkrevende og fuktmarkspreget vegetasjon med lavvokste urter og gress, iblant også litt lyng og spredte busker. Den har fellestrekk med TA02-M005-03 Temmelig til ekstremt kalkrik åpen grunnlendt lyngmark, men skilles fra denne ved å være fuktig mesteparten av tiden, uten å være permanent våt, som i våtmark. Fuktmark er først og fremst knyttet til litt tørkeutsatte områder, det vil si lyngmark (LM-UF_ef), men småflekker kan unntaksvis forekomme på lavmark (LM-UF_gh).

Kartleggingsenheten dekker vanligvis lite areal, typisk som smale overgangssoner mellom NA-TA01 Nakent berg og NA-TB01 Fastmarksskogsmark. Den forekommer ofte langs kysten eller på eksponerte strekninger langs store innsjøer, men kan også opptre lenger inn i landet. Grunt jordsmonn, tørkeutsatthet og sterk vindeksponering hindrer varig forekomst av trær. Langsom primær suksesjon etter landheving bidrar også til at jordsmonnutviklingen på berg foregår langsomt. Kartleggingsenheten opptrer derfor ofte i mosaikk med NA-TA01 Nakent berg. Enheten kan også forekomme på berghyller og andre grunt jorddekte arealer i tilknytning til nakent berg, og i åpninger i skog på steder der sammenhengende løsmassedekke mangler.

Artssammensetningen preges av en kombinasjon av nokså tørketolerante, lyselskende arter og fuktmarksarter. Svært kalkkrevende urter og gress er typisk. Lyngarter kan inngå, spredt også busker. Eksempler på fuktmarksarter i kartleggingsenheten er hjertegress Briza media, hårstarr Carex capillaris, blåstarr Carex flacca, engstarr Carex hostiana, loppestarr Carex pulicaris, brudespore Gymnadenia conopsea, vill-lin Linum catharticum og storblåfjær Polygala vulgaris. Dessuten kan arter fra TA02-M005-08 inngå. Oftest er både feltsjikt og bunnsjikt glissent med en del naken jord og berg i dagen. I bunnsjiktet kan flere moser inngå, blant annet kammose Ctenidium molluscum, storkransmose Hylocomiadelphus triquetrus og putevrimose Tortella tortuosa. Forekomst av jordboende karplantearter skiller enheten fra nakent berg der kun steinboende lav og moser kan forekomme. Artssammensetningen bærer mindre preg av arter som foretrekker semi-naturlig mark enn i NA-TK01 semi-naturlig eng, selv om noen arter er felles.

• Identifisering

  Ofte små arealer eller smale soner, gjerne i overganger mellom skog og berg i dagen. Opptrer ofte sammensatt eller i mosaikk med nakent berg, danner sjeldent større sammenhengende arealer. Ofte lys til mørkt grønn i flyfoto, men lysebrun ved tidlige eller seine fotoopptak (på grunn av grasdominans). Tekstur og farge konsistent innen regioner, men tekstur og til dels farge varierer svært mye mellom ulike flyfotoserier.

• Utbredelse og forekomst

  Utbredelse og forekomst mangelfullt kjent, men kartleggingsenheten forekommer trolig spredt under skoggrensen, fra boreonemoral til nordboreal sone (BN-NB). Forekomst er sterkt klima-avhengig og i sterkt og klart oseanisk seksjon (O3 og O2) i midtfjordsregionen langs vestkysten av Norge dekker fuktmarkstypen store arealer. Andelen avtar gradvis med økende kontinentalitet, gjennom svakt oseanisk (O1) og overgangsseksjonen (OC), og enheten finnes neppe i svakt kontinental seksjon (C1). Kartleggingsenheten forekommer der nakent berg møter skogsmark først og fremst langs kysten og langs store innsjøer på eksponerte steder og på steder der sammenhengende løsmassedekke mangler. Den er også avgrenset til deler av landet med temmelig til ekstremt kalkrik berggrunn.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TA02-M005-03 og TA02-M005-08. Grensen mot NA-TA01 Nakent berg trekkes der det er nok jord til at karplanter kan forekomme. Den smale sonen med NA-TA02 Åpen grunnlendt mark som naturlig finnes mellom NA-TA01 Nakent berg og NA-TH01 Avskoget hei og eng, skal tilordnes NA-TH01 av praktiske grunner. Årsaken er at det ikke er mulig å trekke noen grense mellom en smal, naturlig åpen kant (NA-TA02) og et avskoget område (NA-TH01).

  NA-TA02 Åpen grunnlendt mark skilles fra NA-TK01 semi-naturlig eng ved at sistnevnte type holdes åpen ved hevd (rydding av busker og trær, slått og beite), mens åpen grunnlendt mark ikke gror igjen med trær på grunn av for grunnlendt mark. Forekomst av dypere jord i et område med åpen mark er derfor en indikasjon på hevd. Et område som nesten bare inneholder grunnlendt mark er sjelden ryddet og hevdet gjennom lang tid. Fordi et helt område som for eksempel beites, vil få et visst hevdpreg, er det en fast regel at all jorddekt mark fram til grensa mot nakent berg i et område med semi-naturlig hevdpreg skal tilordnes den semi-naturlige hovedtypen. Et område skal altså tilordnes NA-TA02 Åpen grunnlendt mark når beitetrykket er eller har vært for lavt til at artssammensetningen har fått klart preg av arter som foretrekker eller krever semi-naturlig mark, og til NA-TK01 semi-naturlig eng når artssammensetningen har et tydelig beitepreg og/eller det finnes opplysninger om at rydding er eller har vært en forutsetning for at området er åpent.

  Samme regel ligger til grunn for avgrensing mot NA-TK03 Kystlynghei. Soner med åpen grunnlendt mark mellom kystlynghei og nakent berg tilordnes kystlynghei.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter fuktmarksdelen av T2-C-7 og den mest kalkrike delen av T2-C-5 i NiN 2, det vil si basistrinn LM-KA_g. Fuktmarksdelen består av basistrinn LM-VM_bc. I NiN 2 var LM-VM Vannmetning underordnet lokal kompleks miljøvariabel i åpen grunnlendt mark.