Kalkrik steinbunn i humøs elv

Kartleggingsenheten omfatter humøse (HU_bcy) elver og bekker i alle størrelser, med liten helning og sedimentbunn som består av stein og blokk mellom 64 og 1024 mm (DK_EF). Når grensen mellom sedimentbunn og fastbunn skal trekkes i en elv må både dominerende kornstørrelse (DK), middelvannføring (VA), elveløpshelning (HE) og flomvannføring (FV) vurderes. I svært roligflytende elver og bekker med liten flomvannføring, kan dominerende kornstørrelser for fastbunn være ned mot 64 mm (DK_D). Vanligvis vil grensen mellom sedimentbunn og fastbunn gå ved stor stein og blokk (256 mm) i elver med noe fall og middelvannføring tilsvarende mellomstor elv (VA_5). Siden det er flomvannføringen som ofte bestemmer dominerende kornstørrelse i en elv, vil dette si en flomvannføring mellom 10 og 100 m3 s‒1 (FV_3) i en noe bratt elv (HE_8). Kalkrik berggrunn med fyllitt, leirskifer, grønnstein, grønnskifer, dolomitt, marmor eller kalkstein, med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet, kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten. I små elver og bekker forekommer OA02-E-13 ofte i mosaikk eller sammensatt med NA-O1 Fast elvebunn og NA-O2 Elvesedimentbunn med DK_D og samme humusinnhold. Vegetasjon kan forekomme der sedimentene er tilstrekkelig stabile.

• Identifisering

  Vannprøve og vurdering av dominerende kornstørrelse og substrat.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer over hele landet i elver som renner gjennom skog- og myrrike områder og har kalkrike bergarter i nedbørfeltet. Den er mindre vanlig over skoggrensa.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for KA Kalkinnhold, DK Dominerende kornstørrelse og HU Humus.

• Relasjon til NiN 2.3

  Definisjonen av kartleggingsenheten er endret, ved at sedimentbunn er delt under og over 64 mm, dvs. i silt til grusbunn og steinbunn. Kalktrinnet for steinbunn er i tillegg delt i tre trinn, dvs KA_ab, KA_cd og KA_efghi. Kartleggingsenheten tilhørte O2-E-3 Sedimentbunn i humøs elv i NiN versjon 2.3.