Kartleggingsenheten omfatter moderat kalkrik innsjøbunn med dy og gytje.
Kartleggingsenheten omfatter finkornet moderat kalkrik (KA_efg) bunn med høyt innhold (>10 %) av delvis nedbrutt og sedimentert organisk materiale, såkalt dy og gytje (ST_F). Bunnens løse struktur gjør den lite egnet som substrat for fastsittende organismer. Kartleggings-enheten inneholder derfor ofte få plantearter, men på lokaliteter med litt fastere bunn kan det forekomme en del vannplanter, både langskuddsvegetasjon og kransalger. Spesielt i innsjøer med kalsiuminnhold over 10 mg Ca/l (KA_g) kan det forekomme mye vannplanter. Moderat kalkrik berggrunn med tilhørende løsmasser av fyllitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer i nedbørfeltet , kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten. De mest kalkrike lokalitetene (15 til 20 mg Ca/l) kan ha kalkrik skifer, dolomitt og marmor i nedbørfeltet. Innsjøer som ligger på marine avsetninger, vil også kunne ha innsjøbunn med denne kartleggingsenheten.
-
Identifisering
Vannprøve og vurdering av substratet, som skal ha høyt innhold av dødt, delvis nedbrutt organisk materiale.
-
Utbredelse og forekomst
Moderat kalkrik dy og gytje forekommer i mindre innsjøer, tjern og dammer (SM_e) i områder med stor produksjon av organisk materiale. Vanligst i skogsområder (barskog) med myr i og kalkrike bergarter i nedbørfeltet, men forekommer også i fjellet med mye myr og tilsvarende berggrunn.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for KA Kalkinnhold og substrat av dy og gytje. Overgangen mot LB02-C-3 Svært kalkrik undervannseng i innsjø finner sted når dekningsgraden overskrider 25 %.
Kartleggingsenheten er uendret og tilsvarer L7-C-3 Moderat kalkrik innsjøbunn med dy og gytje i NiN versjon 2.3.