Kalkfattig undervannseng i innsjø

Kartleggingsenheten omfatter artsfattig langskuddsvegetasjon som vokser permanent neddykket i kalkfattige innsjøer (KA_abcd). Kartleggingsenheten domineres av langskuddsplanter som benytter karbondioksid til fotosyntesen. Mindre bestander eller såter av vanlig tusenblad Myriopyllum alterniflorum og klovasshår Callitriche hamulata er vanligst. Ved det høyeste kalsiuminnholdet for denne kartleggingsenheten (KA_d) kan også bikarbonat-brukere finnes, først og fremst småtjernaks Potamogeton berctholdii, rusttjernaks P. alpinus, grastjernaks P. gramineus, hjertetjernaks P. perfoliatus og buttjernaks P. obtusifolius. Flere av disse artene er vanligere i mer kalkrike vannforekomster. I naturlige innsjøer vokser artene normalt ned til 3–5 m dyp, avhengig av lysforholdene. Kransalge-dominert vegetasjon med mattglattkrans Nitella opaca kan også være vanlig i kalkfattige innsjøer. Svært kalkfattige og forsurete innsjøer på Sørlandet og Sør-Vestlandet har en svært artsfattig vegetasjon og undervannsenga kan være nesten fullstendig dominert av langskuddsvegetasjon med krypsiv Juncus bulbosus. Denne varianten av kalkfattig undervannseng finnes ikke i Midt- og Nord-Norge og er sjelden på Østlandet. Svært kalkfattig berggrunn med kvartsitt, gneis eller granitt med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet, kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten.

• Identifisering

  Vannprøve og vurdering av dekningsgrad av langskuddsplanter.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten er vanlig over hele landet, særlig med forekomst av vanlig tusenblad M. alterniflorum og mattglattkrans Nitella opaca. Svært kalkfattig undervannseng med andre arter har mer begrenset geografisk utbredelse i sør.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for KA Kalkinnhold og dekningsgrad av langskuddsplanter < 25 %.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten er uendret, og tilsvarer L5-E-1 Kalkfattig undervannseng i innsjø i NiN versjon 2.3.