Kalkfattig undervannseng i innsjø

map LB02-M005-01

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter tette bestander av fastsittende langskuddsplanter, kransalger og/eller neddykkete bladmoser i kalkfattige innsjøer.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Kartleggingsenheten omfatter artsfattig vegetasjon som vokser permanent neddykket i kalkfattige innsjøer (KA_abcd). Kartleggingsenheten domineres av langskuddsplanter som benytter karbondioksid til fotosyntesen. Mindre bestander eller såter av vanlig tusenblad Myriopyllum alterniflorum og klovasshår Callitriche hamulata er vanligst. Ved det høyeste kalsiuminnholdet for denne kartleggingsenheten (KA_d) kan også bikarbonat-brukere finnes, først og fremst småtjernaks Potamogeton berctholdii, rusttjernaks P. alpinus, grastjernaks P. gramineus, hjertetjernaks P. perfoliatus og buttjernaks P. obtusifolius. Flere av disse artene er vanligere i mer kalkrike vannforekomster. I naturlige innsjøer vokser artene normalt ned til 2–3 m dyp, avhengig av lysforholdene. Kransalge-dominert vegetasjon med mattglattkrans Nitella opaca kan også være vanlig i kalkfattige innsjøer. Svært kalkfattige og forsurete innsjøer på Sørlandet og Sør-Vestlandet har en svært artsfattig vegetasjon og undervannsenga kan være nesten fullstendig dominert av langskuddsvegetasjon med krypsiv Juncus bulbosus. Denne varianten av kalkfattig undervannseng finnes ikke i Midt- og Nord-Norge og er sjelden på Østlandet.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten er vanlig over hele landet, særlig med forekomst av vanlig tusenblad M. alterniflorum og mattglattkrans Nitella opaca. Svært kalkfattig undervannseng med andre arter har mer begrenset geografisk utbredelse i sør.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for KA Kalkinnhold og dekningsgrad av langskuddsplanter < 25 %.

  • Identifisering

    Vannprøve og vurdering av dekningsgrad av langskuddsplanter.