Kartleggingsenheten omfatter sedimentbunn fra strandkanten og ned til og med karplantebeltet i noe kalkfattige innsjøer.
Kartleggingsenheten omfatter beltet med sedimentbunn (DK_BCD) fra vannstrandsbeltet (DL_0) og ned til og med karplantebeltet (DL_bc) i noe kalkfattige innsjøer, dvs. innsjøbunn med vann som har kalkinnhold mellom 1 og 4 mg Ca/L. Strandkanten, som også kalles hydrolittoralbeltet (DL_0a), kan tørrlegges i perioder, mens karplantebeltet (og mosebeltet (DL_de)) vil ha permanent vann. Stranda ligger i tilknytning til grunne partier i en innsjø, og er ofte vegetasjonsfri der den er bølgeeksponert. Karplantebeltet (DL_bc) utgjør den største delen av plantebeltet og inneholder ofte kortskudds- (isoetider) og langskuddsplanter (elodeider). Noe kalkfattig berggrunn og løsmasser med sandstein og glimmerskifer, gneis med amfibolitt eller gabbro i nedbørfeltet, kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten.
-
Identifisering
Vannprøve og vurdering av substratets kornstørrelse. Kartleggingsenheten skal inneholde mindre enn 25 % dekning med langskuddsvegetasjon. Nedre grense mot kompensasjonsdypet vil ofte være 1,5 til 2 ganger siktedypet.
-
Utbredelse og forekomst
Forekommer i hele landet i alle typer noe kalkfattige innsjøer med sedimentbunn.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for KA Kalkinnhold, DL Dybderelatert lyssvekking og/eller DK Dominerende kornstørrelse.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten er endret hvor de er delt mellom grus (DK_D), stein og blokk (DK_EF) og leire (DK_A) ift. NiN versjon 2.3. For finere substrat (DK_BCD) er også kalktrinnene delt i fire (KA_ab, KA_cd, KA_efg og KA_hi).