Innsjø-vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning

NA-FM02

Hovedtype

Hovedtypen omfatter innsjøvannmasser som er endret gjennom fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning.

Hovedtypen NAFM02 Innsjø-vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning omfatter vannmassesystemer i innsjøer som har fått artssammensetningen i plante- og dyresamfunn og den økologiske funksjonen irreversibelt endret gjennom kjemisk forurensing. Pelagiske, aktivt svømmende (nekton) og passivt drivende (plankton) organismer, samt organismer som lever i og på vannoverflata (neuston) blir påvirket. Mange kjemiske stoffer er akutt giftige og/eller gjør områder uegnet som leveområder for planter og dyr. Nær utslippskilden fører kronisk kjemisk, eventuelt også fysikalsk påvirkning oftest til artsuttynning. Kronisk kjemisk påvirkning omfatter alle utslipp og menneskebetingete påvirkninger av pH, ledningsevne, temperatur, oksygeninnhold og næringsinnhold i vann og bunnsubstrat. Økt tilførsel av næringsstoffer kan føre til eutrofiering, f.eks. oppblomstring av giftige blågrønnalger. Organisk avfall som kloakk gir høyt oksygenbehov for mottakervannet, noe som i sin tur kan føre til oksygenmangel med potensielt alvorlige følger for hele økosystemet. Industrivirksomhet kan resultere i utslipp av ulike miljøgifter i avløpsvannet, som f.eks. tungmetaller, organiske toksiner, olje, næringsstoffer og faste stoffer. Kjemisk påvirkning vil i noen tilfeller følges av fysikalsk påvirkning, f.eks. endring av temperaturen i vannmassene og/eller gassovermetning. Dette er særlig relevant for utslipp av vann fra kraftverk og kjølevann fra industri. Silt-førende avløp fra graving eller avfall fra bergverk kan føre til turbide vannmasser.

NA-FM02 Innsjø-vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning omfatter vannmasser som har blitt irreversibelt endret gjennom kjemisk påvirkning som forsuring, avrenning fra avfallsdeponier, kloakkutslipp, gassovermetning og kraftig eutrofiering. Teknisk sett er hovedtypen definert av et såkalt "prosessunderkategori-kriterium" som sier at sterkt endrete vannmassesystemer som er betinget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning skal utgjøre en egen hovedtype.

NA-FM02 Innsjø-vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning forekommer i innsjøer som er påvirket av vedvarende forsuring som gjør økosystemet ustabilt, i bynære områder med utslipp fra avfallsdeponier eller som er påvirket av jordbruksavrenning. For vannmassesystemer som er påvirket av miljøgifter, finnes data som er relevant for vurdering av påvirkningens omfang i vanndirektivets nettløsning Vann-Nett.

NA-FM02 Innsjø-vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning er delt inn i fire grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor én miljøvariabel: LM-MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i fire hovedtypetilpassete klasser: kjemisk påvirkning (tungmetaller og andre uorganiske miljøgifter og organiske miljøgifter – LM-MK_AB), saltpåvirkning (LM-MK_C), kronisk eutrofiering (organisk belastning og næringsstoffoverbelastning – LM-MK_DE) og forsuring (LM-MK_F).

NA-FM02 Innsjø-vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning kan i utgangspunktet forveksles med alle typer lite endrete innsjø-vannmasser. NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer og NA-FM02 Innsjø-vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning Særlig vanskelig kan det være å trekke ei grense mellom NA-FM02 og den normale hovedtypen NA-MB01 i store innsjøer fordi effekten av påvirkningen gradvis reduseres fra utslippspunktet. Vannmasse-systemet skal tilordnes NA-FM02 når effektene av den fysikalsk-kjemiske påvirkningen tydelig kan spores i vannegenskaper og artssammensetning. NA-FC03 Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling og NA-FM02 Innsjø-vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning NA-FC03 er betinget av naturlig gjødsling, mens NA-FM02 er betinget av menneskebetinget eutrofiering. Overfladisk kan de to vannmassesystemene ha nokså like kjemiske vannegenskaper, og det er først og fremst årsaken til eutrofieringen som skiller de to typene. Vannmassesystener i dammer tilhører NA-FC03 så lenge innholdet av næringssalter er høyere enn den naturlige bakgrunnsverdien og dette gjenspeiles i artssammensetningen.

Denne enheten er uendret og tilsvarer F10 Innsjø-vannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning i NiN versjon 2.3.