Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer

NA-FB02

Hovedtype

Hovedtypen omfatter vannmassesystemer i grunne innsjøer med fisk, med vann som kan sirkulere de delene av året hvor vannforekomsten ikke er islagt.

NA-FB02 Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer omfatter økosystemer i stillestående vann (lentiske systemer), det vil si ferskvannsforekomster med lang oppholdstid og forekomst av en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton og fisk. Fiskebestandene kan være naturlig innvandret eller satt ut av mennesker for så lang tid siden at det har etablert seg en ny dynamisk likevekt mellom de ulike trofiske nivåene i innsjøen. Fullsirkulerende vannmasser betyr at det minst en gang per år skjer en fullstendig omrøring av vann fra ulike dyp, som blant annet fører oksygenrikt overflatevann ned i de dypeste delene av innsjøen. Fordi vann har ulik tetthet ved ulike temperaturer, vil det i de aller fleste dype innsjøer i lavlandet etablere seg en temperatursjiktning i løpet av sommeren, med et temperert vannlag øverst og et kaldere lag under, skilt av et temperatursprangsjikt, en termoklin. Etableringen av et sprangsjikt innebærer en balansegang mellom solinnstråling som varmer opp vannet og vind som fører til omrøring av vannmassene og hindrer etablering av et sprangsjikt. Hovedtypen NA-FB02 omfatter sjøer som på grunn av liten størrelse (overflateareal og dybde) og/eller vindutsatthet ikke utvikler et sprangsjikt i løpet av sommeren. Over tregrensa er det også svært sjelden at større innsjøer utvikler et tydelig sprangsjikt. Begrepet polymiktisk brukes om innsjøer som vanligvis ikke er lagdelte, med fullsirkulasjon hele den isfrie perioden. I en innsjø som er isdekt om vinteren, sirkulerer ikke vannmassene.

Denne hovedtypen finnes i mellomstore og små innsjøer og tjern over hele landet, men de minste og de mest avsidesliggende tjerna og dammene har ikke så ofte fisk.

For denne hovedtypen kan to miljøvariabler (oLKM) brukes til å beskrive variasjonen innenfor de 17 grunntypene i større detalj: LM-TU Turbiditet kan brukes til å beskrive variasjon i mengden suspendert uorganisk materiale i vannet, det vil si å skille litt turbid vann (LM-TU_a 2–5 mg STS/l) fra systemer med klart vann (LM-TU_0).

NA-FA02 Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer og NA-FB02 Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer Hovedtypen NA-FA02 skilles fra NA-FB02 Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer ved fravær av fisk, enten naturlig innvandret eller satt ut av mennesker. NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer og NA-FB02 Ikke lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Lagdelte, fullsirkulende innsjøer skilles fra ikke-lagdelte fullsirkulerende innsjøer først og fremst på størrelse og vindeksponering, det vil si ved å være store og dype (LM-SM Vannforekomststørrelse basistrinn LM-SM_bc, dvs. større enn 0,5 km2. I spesielle tilfeller kan også liten sjø, LM-SM_d, dvs. med overflateareal ned til 0,05 km2) ha lagdelte vannmasser.

NA-FB02 Ikke lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer omfatter vannmassesystemer der det om sommeren ikke etablerer seg en temperatursjiktning med et temperert vannlag øverst og et kaldere lag under. Dette betyr at vannet i utgangspunktet sirkulerer i hele den isfrie perioden av året. Den tekniske definisjonen av hovedtypen er som normal hovedtype med fisk som strukturerende artsgruppe (prosesskategori/undergruppe B), betinget av polymiktiske vannmasser (LM-HY Hydrodynamisk regime, basisklasse LM-HY_B).

NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer er delt i 18 grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor tre variabler, hvorav to miljøvariabler og én variabel for strukturerende og funksjonelle artsgrupper: LM-KA Kalkinnhold (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i fire hovedtypetilpassede trinn: svært kalkfattig (LM-KA_ab, < 1,0 mg Ca/l), noe kalkfattig (LM-KA_cd, 1–4 mg Ca/l), moderat kalkrik (LM-KA_efg, 4-20 mg Ca/l) og svært kalkrik (LM-KA_hi, > 20 mg Ca/l). LM-HU Humusinnhold (vannfarge) (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: klar (LM-HU_0a, 0–30 mg Pt/l) og humøs (LM-HU_bcy, > 30 mg Pt/l). SA-FS Fiskesamfunnskompleksitet (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de tre hovedtypetilpassede klassene: enkelt fiskesamfunn (SA-FS_A, til stede med minst en av fiskeartene ørret, røye, harr eller abbor), middels komplekst fiskesamfunn (SA-FS_B, til stede med minst en av artene sik, lagesild eller krøkle) og komplekst fiskesamfunn (SA-FS_CD, med karpefisk i tillegg til sik, lagesild eller krøkle).

Denne enheten er uendret og tilsvarer F2 Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn i NiN versjon 2.3

Det finnes omfattende dokumentasjon av denne hovedtypen gjennom kartlegging og overvåking av store innsjøer med ulike fiskesamfunn.

Sammenhenger mellom vannforekomststørrelse og sirkulasjonssystem Som en praktisk tilnærming ved kartlegging, kan størrelsen på innsjøen, som kommer til uttrykk gjennom LM-SM Vannforekomststørrelse, brukes som en indikator på om sjøen kan være sjiktet eller ikke. Innsjøer med areal over 5 km2 er definert som stor sjø (LM-SM_b). Innsjøer med areal mellom 0,5 km2 og 5 km2 (LM-SM_c) er definert som en middels stor sjø. De store innsjøene og de middels store innsjøene er vanligvis sjiktet og er dypere enn 15 m. Vannmassene tilhører da NA-FA01 Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer eller NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer. Innsjøer som har et areal mellom 0,05 km2 og 0,5 km2 (LM-SM_d) er her definert som liten sjø. Disse vil kunne være sjiktet hvis de er relativt godt skjermet for vind og er dype. Innsjøer som ligger vindutsatt ved kysten eller over tregrensa, vil ofte ikke være sjiktet, og vannmassene tilhører da NA-FA02 Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer eller NA-FB02 Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer. Vannforekomster som er mellom 0,005 og 0,05 km2 (LM-SM_e), er her definert som stort tjern, mens vannforekomster mellom 500 og 5 000 m2 (LM-SM_f) er definert som lite tjern. Vannforekomster med areal under 500 m2 betegnes dam (LM-SM_g) eller pytt (LM-SM_hi). Tjern, dammer og pytter er i utgangspunktet ikke sjiktet og skal regnes til polymiktiske innsjøer dersom det ikke finnes målinger som indikerer noe annet (NA-FA02 eller NA-FB02). Det er altså bare de små innsjøene (LM-SM_d) som ikke lar seg tilordne NA-FA01/NA-FB01 (lagdelt fullsirkulerende) eller NA-FA02/NA-FB02 (ikke lagdelt) på grunnlag av størrelse og dyp.