Hovedtypen omfatter vannmasser i store og relativt dype innsjøer med fisk, der det er etablert et sprangsjikt sommerstid.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Hornindalsvatn i Stad kommune (50 km2 og største dyp 514 m) med et enkelt fiskesamfunn bestående av ørret Salmo trutta, røye Salvelinus alpinus, ål Anguilla anguilla og trepigget stingsild Gasterosteus aculeatus. Hornindal, Stad, Sogn og Fjordane.
NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer omfatter økosystemer i stillestående vann (lentiske systemer), det vil si ferskvannsforekomster med lang oppholdstid og forekomst av en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton og fisk. Fiskebestandene kan være naturlig innvandret eller satt ut av mennesker for så lang tid siden at det har etablert seg en ny dynamisk likevekt mellom de ulike trofiske nivåene i innsjøen. Fullsirkulerende vannmasser betyr at det minst en gang per år skjer en fullstendig omrøring av vann fra ulike dyp, som blant annet fører oksygenrikt overflatevann ned i de dypeste delene av innsjøen. Fordi vann har ulik tetthet ved ulike temperaturer, vil det i de aller fleste dype innsjøer i lavlandet etablere seg en temperatursjiktning i løpet av sommeren, med et temperert vannlag øverst og et kaldere lag under, etter en periode med soloppvarming. Overgangen fra temperert vann til kaldt vann, som kalles termoklinen eller sprangsjiktet, er definert ved en temperaturendring på minst en grad per dybdemeter. Det varme laget over termoklinen kalles epilimnion. Det kaldere laget under termoklinen kalles hypolimnion. Etableringen av et sprangsjikt innebærer en balansegang mellom solinnstråling som varmer opp vannet og vind som fører til omrøring av vannmassene og hindrer etablering av et sprangsjikt. Det er derfor kun på seinsommeren at man finner etablerte sprangsjikt, og da gjerne i innsjøer med større dyp enn 15 m. Etter at sprangsjiktet er etablert, er det bare det tempererte, øvre vannlaget som sirkulerer. Vår og høst fører henholdsvis oppvarming og nedkjøling av overflatevannet og vindeksponering til at vann på alle dyp får omtrent samme temperatur. Da inntreffer fullsirkulasjon, det vil si at vannmassene i hele innsjøen sirkulerer. Utover høsten avkjøles overflatevannet, og et sprangsjikt etableres på nytt. Dette opprettholdes hele vinteren dersom sjøen er isdekt; da er omrøringen svært begrenset. Uten isdekke vil vannmassene kunne sirkulere gjennom hele vinteren. Større innsjøer over tregrensa utvikler svært sjelden et tydelig sprangsjikt fordi sommertemperaturen er lav og vinden ofte sterk. En presis fastsetting av sprangsjiktet krever temperaturmålinger på ulike dyp gjennom sesongen, spesielt fra midtsommer til starten på høsten. Begrepene monomiktisk og dimiktisk benyttes om innsjøer som vanligvis er lagdelte, med fullsirkulasjon én, henholdsvis to ganger i året.
Denne hovedtypen finnes i relativt store og mellomstore innsjøer over hele landet, men er vanligst under tregrensa hvor innsjøene er mindre vindeksponert.
For denne hovedtypen kan to miljøvariabler (oLKM) brukes til å beskrive variasjonen innenfor de seks grunntypene i større detalj: LM-OM Oksygenmangel kan brukes til å beskrive variasjon i oksygeninnhold i vannet, det vil si å skille vannmassesystemer med periodisk oksygenmangel (LM-OM_a) fra systemer med oksiske vannmasser LM-OM_0). LM-TU Turbiditet kan brukes til å beskrive variasjon i mengden suspendert uorganisk materiale i vannet, det vil si å skille litt turbid vann (LM-TU_a 2–5 mg STS/l) fra systemer med klart vann (LM-TU_0).
NA-FA01 Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer og NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Hovedtypen NA-FA01 skilles fra NA-FB01 ved fravær av fisk. Det er usikkert om det eksisterer innsjøer med temperatursjikt som mangler fisk. Fisk, enten naturlig innvandret eller satt ut av mennesker, finnes i alle store og dype, lagdelte innsjøer. Fordi det er satt ut fisk i de aller fleste større innsjøer, er det mest sannsynlig at eventuelle forekomster av naturlig fisketomme, lagdelte vannmasser finnes i enden av størrelsesfordelingen av lagdelte sjøer, det vil si i små innsjøer (LM-SM_d). NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer og NA-FB02 Ikke lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Lagdelte, fullsirkulende innsjøer skilles fra ikke-lagdelte fullsirkulerende innsjøer først og fremst på størrelse og vindeksponering, det vil si ved å være store og dype (LM-SM Vannforekomststørrelse basistrinn LM-SM_bc, dvs. større enn 0,5 km2. I spesielle tilfeller kan også liten sjø, LM-SM_d, dvs. med overflateareal ned til 0,05 km2) ha lagdelte vannmasser. NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer og NA-FM02 Innsjø-vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning Særlig vanskelig kan det være å trekke ei grense mellom NA-FM02 og den normale hovedtypen NA-MB01 i store innsjøer fordi effekten av påvirkningen gradvis reduseres fra utslippspunktet. Vannmasse-systemet skal tilordnes NA-FM02 når effektene av den fysikalsk-kjemiske påvirkningen tydelig kan spores i vannegenskaper og artssammensetning.
NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer omfatter store og dype innsjøer med fisk, hvor det om sommeren etablerer seg en temperatursjiktning med et temperert vannlag øverst og et kaldere lag under. Den tekniske definisjonen av hovedtypen er som normal hovedtype med fisk som strukturerende artsgruppe (prosesskategori/undergruppe B), betinget av mono- og dimiktiske vannmasser (LM-HY Hydrodynamisk regime, basisklasse LM-HY_A).
NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer er delt i 18 grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor tre variabler, hvorav to miljøvariabler og én variabel for strukturerende og funksjonelle artsgrupper LM-KA Kalkinnhold (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i fire hovedtypetilpassede trinn: svært kalkfattig (LM-KA_ab, < 1,0 mg Ca/l), noe kalkfattig (LM-KA_cd, 1–4 mg Ca/l), moderat kalkrik (LM-KA_efg, 4-20 mg Ca/l) og svært kalkrik (LM-KA_hi, > 20 mg Ca/l). LM-HU Humusinnhold (vannfarge) (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: klar (LM-HU_0a, 0–30 mg Pt/l) og humøs (LM-HU_bcy, > 30 mg Pt/l). SA-FS Fiskesamfunnskompleksitet (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de tre hovedtypetilpassede klassene: enkelt fiskesamfunn (SA-FS_A, til stede med minst en av fiskeartene ørret, røye, harr eller abbor), middels komplekst fiskesamfunn (SA-FS_B, til stede med minst en av artene sik, lagesild eller krøkle) og komplekst fiskesamfunn (SA-FS_CD, med karpefisk i tillegg til sik, lagesild eller krøkle).
Denne enheten er uendret og tilsvarer F1 Lagdelte, fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn i NiN versjon 2.3
Det finnes omfattende dokumentasjon av denne hovedtypen gjennom kartlegging og overvåking av store innsjøer med ulike fiskesamfunn.
Sammenhenger mellom vannforekomststørrelse og sirkulasjonssystem Som en praktisk tilnærming ved kartlegging, kan størrelsen på innsjøen, som kommer til uttrykk gjennom LM-SM Vannforekomststørrelse, brukes som en indikator på om sjøen kan være sjiktet eller ikke. Innsjøer med areal over 5 km2 er definert som stor sjø (LM-SM_b). Innsjøer med areal mellom 0,5 km2 og 5 km2 (LM-SM_c) er definert som en middels stor sjø. De store innsjøene og de middels store innsjøene er vanligvis sjiktet og er dypere enn 15 m. Vannmassene tilhører da NA-FA01 Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer eller NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer. Innsjøer som har et areal mellom 0,05 km2 og 0,5 km2 (LM-SM_d) er her definert som liten sjø. Disse vil kunne være sjiktet hvis de er relativt godt skjermet for vind og er dype. Innsjøer som ligger vindutsatt ved kysten eller over tregrensa, vil ofte ikke være sjiktet, og vannmassene tilhører da NA-FA02 Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer eller NA-FB02 Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer. Vannforekomster som er mellom 0,005 og 0,05 km2 (LM-SM_e), er her definert som stort tjern, mens vannforekomster mellom 500 og 5 000 m2 (LM-SM_f) er definert som lite tjern. Vannforekomster med areal under 500 m2 betegnes dam (LM-SM_g) eller pytt (LM-SM_hi). Tjern, dammer og pytter er i utgangspunktet ikke sjiktet og skal regnes til polymiktiske innsjøer dersom det ikke finnes målinger som indikerer noe annet (NA-FA02 eller NA-FB02). Det er altså bare de små innsjøene (LM-SM_d) som ikke lar seg tilordne NA-FA01/NA-FB01 (lagdelt fullsirkulerende) eller NA-FA02/NA-FB02 (ikke lagdelt) på grunnlag av størrelse og dyp.