Områdene har bratte åser eller ‘restfjell’ som står høyere enn kystslettelandskapet omkring, med en brem av lavt/flatt land omkring. Typen omfatter landskap på den indre delen av kystsletta, ofte på innsiden av større øyer eller i kystslette innover mot fjordene som i større grad er skjermet for bølge- og vindeksponering fra åpent hav. Landområdene har ‘innlandsegenskaper‘ i form av forekmst av vassdrag og økt arealbruksintensitet. Områdene har lav til middels arealbruksintensitet, fra områder helt uten bebyggelse og infrastruktur til mindre grender, fiskevær, samlinger av fritidsbebyggelse og næringsvirksomhet. Omfanget av bebyggelse, infrastruktur og menneskelig arealbruk samvarierer oftest med eksponering mot vind og bølger fra åpent hav. Jordbruk er den dominerende arealbruken i området.
Definisjon
Skalaene viser plassering langs variablene som definerer grunntypen.
-
TF RELIEFF I KYSTSLETTELANDSKAP
-
cBratte åser, restfjell, klipper og stup
-
-
RM INDRE-YTRE KYST
-
0Svært skjermet indre kyst
-
aSkjermet indre kyst
-
-
RM VÅTMARKSPREG
-
0Uten våtmarkspreg
-
aKlart våtmarkspreget
-
-
RM JORDBRUKSPREG
-
bJordbruksdominert
-
-
RM AREALBRUKSINTENSITET
-
0Minimal arealbruk
-
aLite arealbruk
-
bBebygde områder
-
Utbredelsen av alle landskapstyper i Norge er kjent, og tilgjengelig i landskapstypekartet.
Landskapstypeinndeling er uforandret fra NiN 2. Denne enheter er identisk med med LA-KS-18 i NiN 2.3.